Nå må vi åpne opp - for godt!

• Lederartikkelen er en subjektiv kommentar som gir utrykk for avisas holdning

SOM TIDLIGERE OMTALT på lederplass i herværende avis, er det god grunn til å betvile rimeligheten av den siste nedstengingen i sin helhet, bygget på frykten for Omikron-varianten. Storbritannia har ridd av stormen etter den verste Omikron-bølgen uten restriksjoner og med fulle fotballstadioner, og i Sør-Afrika er livet så godt som tilbake til normalen. Danmarks statsminister har allerede sagt farvel til coronarestriksjoner.

I Norge har ikke antall intensiv- og respirator-pasienter med corona vært lavere siden midten av november, da budskapet fra norske myndigheter fortsatt var å dra på julebord. Allikevel opprettholdes fortsatt skjenkestopp og hjemmekontor-påbud. Isolering, antallsrestriksjoner og avstandskrav.

Det begynner å bli lenge siden dokumentasjonen på Omikron-virusets harmløshet var overveldende. Men norske myndigheter fortsetter seigpiningen overfor en tiltakstrøtt befolkning. Hver dag som går er en stor belastning for mange. Begrunnelsen for å forlenge tiltakene har i det siste dreid seg vekk fra kapasiteten på sykehus og intensivavdelinger, til generelt «sykefravær» i samfunnet. Ironisk nok tilskrives dette i meget stor grad myndighetenes egne krav om karantinering, inntil nylig - nå som følge av isolering, også av asymptomatiske personer.

- Alt kan åpnes, så kan folk heller bestemme selv hvor mye de vil skjerme seg. Slutter vi med karantene, gult og rødt nivå på skolene, og å holde oss hjemme med bare lett forkjølelse og negativ test, vil fraværet på skoler og arbeidsplasser reduseres betraktelig, sa FHI-overlege og pandemi-professor Preben Aavitsland allerede forrige uke.

Uansvarlig og ulovlig trenering

Tidligere denne uka kom FHI med budskapet om at «tiltakene nå gir større belastning enn sykdommen i seg selv». At situasjonen er under kontroll.

Da må det tas grep umiddelbart. At helsemininister Ingvild Kjerkol (Ap) onsdag varslet lettelser neste uke, er ikke godt nok.

- Vi er langt forbi det tidspunktet hvor det er lovlig å ha en så stor buffer av føre var, for det er det vi har nå. Vi har for sikkerhets skyld strenge tiltak. Når selv FHI nå sier at kostnaden er større enn nytten, da må tiltakene oppheves umiddelbart, sier jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen til Dagbladet.

Ifølge professoren er det «helt uakseptabelt og et brudd på smittevernloven at tiltakene ikke vurderes nå. Det burde vært gjort i går», uttalte Marthinussen på onsdag.

- Det føyer seg inn i rekken av at denne regjeringen setter en dato og forholder seg til dato istedenfor virkeligheten, sier Marthinussen.

Han får støtte av jusprofessor-kollega Hans Petter Graver.

- Tidlig i pandemien, hvor man fryktet at mange kunne dø og bli alvorlig syke, da var det et lavere krav til sannsynlighet. Men nå, når det man frykter ikke er så katastrofalt, da stilles det høyere krav for å kunne være føre var, uttaler Graver til samme avis.

Men ikke hør på paragrafrytterne. Hør på de medisinske ekspertene.

- Tiltakene nå er uforholdsmessige, slår vaksineforsker Gunnveid Grødeland ved Universitetet i Oslo fast overfor Dagbladet.

«Fortsatt en betydelig byrde»

Ifølge FHI-fagdirektør Frode Forland påfører tiltakene «fortsatt betydelig byrde, både samfunnet, økonomien og den enkelte. Og ikke minst barn og unge som er borte fra skole og aktiviteter. Vi ser økende henvisningsrate til barne- og ungdomspsykiatri».

– Ting går, etter vår oppfatning, bra. Og tiltakene må hele tiden stå i forhold til nytte og byrde, uttaler Forland til VG.

Samtidig har FHI, som i fjor høst erklærte at utbruddet av COVID-19 ikke lenger var allmennfarlig og samfunnskritisk, nå tatt til orde for å at selve sykdommmen ikke lenger bør defineres som «en allmennfarlig smittsom sykdom». Danskene har allerede gjort dette. Helsedirektoratet i Norge sitter foreløpig på gjerdet.

La oss aldri komme hit igjen

Når også det norske samfunnet forhåpentligvis gjenåpnes for fullt, corona-viruset sidestilles med sesonginfluensa og risikogruppene etter hvert får spesialtilpassede vaksiner, må myndighetene også bygge helt andre beredskapsplaner for håndteringen av fremtidige virusmutasjoner og pandemibølger.

De planene må bygges på de de dyrekjøpte erfaringene vi har gjort oss siden mars 2020, og sørge for at vi for enhver pris unngår den destruktive og uforutsigbare jojo-politikken som ødelegger både næringsliv og det sosiale liv. Det kan også være god grunn til å nedsette en «corona-kommisjon» for å ettergå jussen i de inngripende tiltakene norske myndigheter har påført befolkningen.

Mantraet heretter bør være å beskytte de veldig få som utgjør risikogruppene, med anbefalinger og restriksjoner myntet på de sårbare - ikke sette resten av samfunnet i husarrest.

Kristian Gundersen, professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, peker på det som har utviklet seg til å bli et «sikkerhetshysteri». Den reelle risikoen for hvert enkelt individ har vært liten, påpeker han.

- Corona-pandemien har avdekket at sikkerhetstenkning trumfer alt annet. Dette er kanskje drevet fram av en ideologi om at vi må ta hensyn til de reddeste blant oss, skriver Gundersen i en kronikk hos NRK.

Under epidemien har en «uhemmet føre-var tenkning kommet til syne, særlig i Helsedirektoratet», mener Gundersen.

- Det har vært en bekymring for overbelastning, først av intensivavdelinger og i det siste av allmennhelsetjenesten. Det har ikke vært mye overbelastning hittil, men tenkningen støttes av sterke profesjonsgrupper, særlig sykepleierne. Det kan nok hende at noen litt nærsynte helsemyndigheter trenger hjelp til å se litt mer utenfor sykehusdøra, sier Gundersen.

Og avslutter:

- Og så må vi som ikke er av de aller reddeste også få et ord med i laget. Livet er mer enn å unngå døden.


Av Alexander Jansen
Ansvarlig redaktør

LES OGSÅ:

Støres tiltaksbingo er som en parodi på «Joker Nord»