Strømstøtteordningen for næringslivet slaktes
Regjeringens forslag får sterk kritikk for å være for puslete og byråkratisk. - For lite, for sent og for komplisert, er blant tilbakemeldingene.
NORGE: Strømpakken for næringslivet som ble presentert fredag morgen bommer på ett av de viktigste kriteriene for å treffe landets minste bedrifter. Nemlig at den må være forutsigbar og lett å benytte, mener SMB (interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter).
SMB Norges administrerende direktør, Jørund Rytman er skuffet over innholdet i strømpakken for næringslivet som ble presentert fredag morgen. Han tror mange små og mellomstore bedrifter vil finne det vanskelig å manøvrere seg igjennom de ulike støttetiltakene.
- Ved første øyekast så fremstår denne strømpakken som en tikkende byråkratibombe. Det er for lite, for sent og det virker alt for komplisert å benytte seg av disse tiltakene. Dersom man har hatt de minste bedriftene i tankene når man har utformet dette så viser det en manglende forståelse for hvordan hverdagsnæringslivet fungerer i praksis, konstaterer Rytman.
Skuffet over elavgift
Han er imidlertid glad for at pakken inneholder muligheter for direkte økonomisk støtte til bedriftene, noe SMB Norge har løftet frem som det viktigste virkemiddelet.
- Heldigvis har man landet på en løsning som ikke bare innebærer lån, for det siste landets små og mellomstore bedriftene trenger nå, er mer gjeld etter to år med pandemi og økonomisk krisetilstand, forklarer Rytman.
- Samtidig er vi skuffet over at regjeringen ikke velger å fjerne eller redusere elavgiften. Det mener vi ville vært et treffsikkert og ubyråkratisk tiltak for de små og mellomstore bedriftene, legger han til.
Kritisk til investeringskostnad
Rytman er også kritisk til at staten kun vil dekke 50 prosent av investeringskostnaden ved investeringer i energireduserende tiltak for bedriften.
- Mye i denne pakken handler om energieffektivisering og enøktiltak. I og for seg er det bra, men det er ikke noe som hjelper de små og mellomstore bedriftene her og nå. Mener man alvor og ønsker å treffe de minste bedriftene, bør man dekke langt mer enn 50 prosent, sier Rytman.
- Det er viktig å huske på at deler av næringslivet fremdeles er sterkt preget av årene med pandemi, hvor alt av krisekontoer ble tømt. Vi vet at det er mange bedrifter som fremdeles har store utfordringer med likviditeten, og da er 50 prosent av en omfattende investering i energireduserende tiltak ikke realistisk, understreker han.
NHO: - Gir konkurransevridning
- Det er isolert sett bra at regjeringen omsider varsler at den vil foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med mangedoblede energikostnader for mat- og drikkeprodusenter. Men med et lavt tak på 3,5 millioner kroner vil ordningen bare ha betydning for mindre bedrifter, og vil kunne utgjøre en viktig forskjell for dem. Dessverre er ordningen for begrenset til at den vil kunne få reell betydning for mellomstore og store bedrifter. Det vil øke konkurransevridningen ytterligere, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
- Mat- og drikkeprodusentene står derfor overfor en usedvanlig krevende høst, fordi energikostnadene kommer på toppen av kostnadsøkninger på andre områder og fordi prisene i dagligvarehandelen først skal reguleres fra 1. februar neste år, sier Brubakk.
Brubakk sier at konkurransevridningen som oppstår mellom de fem prissonene i Norge er spesielt krevende for mange mat- og drikkeprodusenter.
- Regjeringens forslag til ordning vil øke konkurransevridningen mellom små og store bedrifter. Det er i seg selv svært uheldig. Regjeringen burde derfor ha gått videre med en ordning som også kunne avlastet disse bedriftene, sier han.
- Matvareforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon. Derfor er det uheldig for så vel verdiskaping og arbeidsplasser som for stabiliteten i produksjonen, at myndighetene ikke prioriterer hensynet til de mellomstore og store mat- og drikkeprodusenter, sier Brubakk.
Regjeringen foreslår å avslutte ordningen ved årsskiftet. Brubakk understreker at det i så fall er et premiss at et nytt og velfungerende fastprisregime er på plass fra 1. januar.
- En ordning med gunstige fastprisavtaler må være på plass fra 1. januar. Det vil være avgjørende for mange mat- og drikkeprodusenter at denne ordningen viser seg å gi betydelige lavere strømkostnader enn i dag.
- Hjelper bare litt
Direktør i Baker og konditorbransjens Landsforening (BKLF), Gunnar Bakke, er glad for at stømpakken inneholder direkte støtte som kan hjelpe mindre bakerier. Han mener likevel at ordningen er altfor begrenset til at den vil kunne få særlig betydning for større bedrifter.
- BKLF er glad for at NHO har fått gjennomslag for at det gis direktestøtte til bedriftene som en del av strømpakken. Dette kan være et lite bidrag som kan avhjelpe situasjonen med mangedoblede energikostnader for disse bedriftene. Dessverre er ordningen altfor begrenset til at den vil kunne få særlig betydning for mange bedrifter, sier direktør i Baker og konditorbransjens Landsforening, Gunnar Bakke.
- Bakerbransjen står overfor en usedvanlig krevende høst, fordi energikostnadene kommer på toppen av kostnadsøkninger på andre områder og fordi prisene i dagligvarehandelen først skal reguleres fra 1. februar neste år, sier Bakke.
- Energitilskuddet må gjelde mer enn strømregningen
Regjeringen risikerer enn massiv forskjellsbehandling av bedrifter hvis ikke energitilskuddsordningen også gjelder kjøp av annen fornybar energi enn strøm.
– Det er både viktig og riktig å gi bedrifter som sliter en hjelpende hånd med høye priser på fornybar energi. Men hjelpen kan ikke bare gjelde strømregningen og dermed straffe bedrifter som har valgt andre fornybarløsninger, sier daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme.
Mange næringsbygg i byer og tettsteder bruker nemlig annen energi enn strøm til varme, gjerne distribuert som fjernvarme. Disse varmekundene bidrar til å avlaste kraftnettet og ta ned strømforbruk, som kommer alle strømkunder til gode. Samtidig har også varmeleveransen en kostnad, som har steget i takt med de høye prisene i energimarkedet.
– Selv om varmeleveransen gjerne er billigere, har også varmen steget i pris. Det er derfor viktig at også disse bedriftskundene kan ta del i stønadsordningen. Hvis ikke, vil ordningen i praksis premiere strømforbruk, sier Tomren-Berg.
Han viser til ordningen for støtte til frivillige organisasjoner, som ikke skiller mellom strøm og fjernvarme.
– Der sørget Stortinget for at støtteordningen likestiller fornybare løsninger. Det må også bedriftsordningen gjøre, sier Tomren-Berg.
