NVE venter lavere strømpriser i Norge enn i Europa

NORGE: NVE anslår at Norge vil ha et kraftoverskudd de neste tiårene, og at vi stort sett får lavere kraftpriser enn de europeiske landene. NVE forventer at en grønn energiomstilling i Europa vil fortsette, men at den vil gå saktere og blir mer krevende framover. Gasskraft kommer trolig til å spille en sentral rolle i det europeiske kraftsystemet også i 2050.

Dette er vurderingene i Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025, som utarbeides av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Analysen ser på utviklingen i kraftmarkedene i Norge og landene rundt oss fram mot 2050.

Vannkraft ryggraden

Det ligger an til en noe strammere norsk kraftbalanse fram mot 2030, men det vil fortsatt være et kraftoverskudd i normalår. Utover 2030-tallet antar NVE at det kommer inn en god del mer vindkraft, og at kraftoverskuddet igjen vil øke og presse prisene ned. De nordiske landene forventes samlet å få et betydelig kraftoverskudd.

 – Vi tror at Norge og Norden vil ha et kraftoverskudd de neste tiårene, og at strømprisene i Norge stort sett vil være lavere enn i resten av Europa. Mer vindkraft utover 2030-tallet vil presse ned de norske strømprisene, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Vannkraften vil fortsatt være ryggraden i det norske kraftsystemet, men vi må regne med at prisene vil variere med været og nedbørsmengdene. Det norske kraftsystemet er også koblet mot Europa og blir påvirket av det som skjer der. Strømprisen på kontinentet er tett knyttet til gassprisen og hvor mye sol- og vindkraft som bygges ut. Alt dette vil også virke inn på de norske strømprisene. 

– Ingen kan si sikkert hva strømprisen blir langt fram i tid. Det bygges nå mye fornybar kraft i landene rundt oss. Det vil i perioder gi svært lave strømpriser. Men når det er lite sol- og vindkraft kan prisene bli høye, avhengig av gassprisen. Disse sterke prisvariasjonene merker vi også i Norge, men de er mindre her til lands. Det er fordi vi har den regulerbare vannkraften, sier Lund.

Den grønne omstillingen er krevende og tar tid 

Det har skjedd en sterk vekst i utbyggingen av fornybar kraft i Europa de siste årene. NVE anslår at andelen fornybar kraftproduksjon i Europa vil fortsette å øke, fra 45 prosent i 2023 til 73 prosent i 2050. Men veien mot et mer fornybart europeisk kraftsystem forventes å bli mer krevende framover.

– Vi tror det kommer inn mye mer solkraft og vindkraft Europa, og at andelen fornybar vil fortsette å øke. Men den neste fasen av den grønne omstillingen i Europa vil nok bli mer krevende og gå saktere. I det siste har vi sett store kostnadsøkninger og lavere oppslutning om klimapolitikk i mange land. Dessuten er mangel på kraftnett og arealkonflikter et stort hinder for energiomstillingen flere steder, sier Lund.

Mindre hydrogen og havvind, men fortsatt mye gasskraft 

NVE venter en svakere vekst i både kraftforbruk og kraftproduksjon i hele Europa enn vi gjorde i vår forrige langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2023. Anslagene for hydrogen og havvind er betydelig nedjustert. Det forventes fortsatt høye investeringer i batterier, og anslagene for ny kjernekraft er noe oppjustert. Likevel venter NVE at gasskraft kommer til å bli viktig for balansen i det europeiske kraftsystemet.

– Vi tror at det vil være like mye gasskraft i det europeiske kraftsystemet i 2050 som i dag. Gasskraft vil bli brukt til å balansere systemet i lengre perioder med lite sol- og vindkraft, avslutter Lund.