Ny smittevernlov: Regjeringen får ansvaret for smitteverntiltakene

NORGE: I tillegg sikrer regjeringen gjennom de nye lovene bedre medvirkning og åpenhet – og mer involvering av Stortinget, melder regjeringen i en pressemelding. De sendte torsdag forslag til ny smittevernlov og ny helseberedskapslov på høring.

– Det aller viktigste er at vi skal være bedre forberedt og enige om spillereglene når neste krise kommer. Hvem som skal gjøre hva når. Det er behov for å oppdatere lovverket etter pandemien og i den nye situasjonen verden er i. Det er nå vi som samfunn bør ta denne diskusjonen. Dette er et regelverk som berører oss alle, og derfor ønsker vi en bred og god høring hvor alle berørte får gitt sine innspill, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Smittevernloven og helseberedskapsloven henger sammen og supplerer hverandre. Begge lovene kan være helt avgjørende for å kunne håndtere alvorlige helsekriser. Felles for begge lovene er at de gir kommunene, departementet og regjeringen nødvendige fullmakter til å håndtere helsekriser.

En rekke sentrale dokumenter ligger til grunn for lovendringene som nå sendes på høring, i tillegg til anbefalinger og forslag fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Vi lever dessverre i en urolig tid med en vesentlig endret sikkerhetspolitisk situasjon de siste årene. Hendelser som vi tidligere ikke behøvde å bekymre oss så mye for, har plutselig blitt veldig relevante. Det internasjonale samarbeidet er under press, tilgangen til nødvendige medisinske mottiltak som vaksiner og smittevernutstyr kan bli utfordret, hybrid krigføring og biologiske hendelser kan utgjøre større trusler for oss i tiden som kommer, sier Vestre, og viser til at de pågående forhandlingene med EU om å knytte Norge til EUs helseberedskap vil være viktige for å håndtere fremtidige helsekriser.

Nasjonale smitteverntiltak

Regjeringen ønsker å lovfeste at innføring av nasjonale smitteverntiltak skal besluttes av regjeringen, ikke av underliggende etater.

Etter dagens lov kan Helsedirektoratet innføre nasjonale smitteverntiltak. I tråd med dette var det direktoratet som fattet det første vedtaket 12. mars 2020 om å innføre omfattende tiltak for å håndtere koronapandemien. Kort tid etter overtok regjeringen den oppgaven.

Lovfester barns beste

Både Koronakommisjonen og Koronautvalget har pekt på at barn og unge ble pålagt for store byrder under koronapandemien, og at smitteverntiltakene i større grad kunne vært utformet slik at de ble skjermet. Dette er også en av de viktigste vurderingene i Stortingets koronahøring.

– I forslaget til ny smittevernlov presiserer vi at barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved utforming og iverksetting av smitteverntiltak. Det er et mål at barn skal få bevare en mest mulig normal hverdag også under en krise. For å styrke bevisstheten om dette, foreslår vi å lovfeste også i smittevernloven at man skal vurdere og avveie hensynet til barns beste og andre samfunnsmessige konsekvenser når smitteverntiltak skal iverksettes, sier Vestre.

Medvirkning og åpenhet

– Det er et mål for oss at vi i fremtidige kriser gjennomfører høringer eller andre formelle innspillsprosesser i større grad enn det som var tilfellet under koronapandemien. Når det ikke er mulig å gjennomføre dette på en god måte før innføring av tiltak som haster, kan man bruke etterhøringer, sier Vestre.

Regjeringen foreslår også å lovfeste at kunnskapsgrunnlaget og avveiningene for smitteverntiltak skal formidles skriftlig så raskt som mulig.

Fullmakter og styrket parlamentarisk kontroll

Smittevernloven gir en rekke fullmakter til regjeringen. Departementet har gjort en gjennomgang av om alle disse fullmaktene er nødvendige, eller om noen tiltak bare bør besluttes av Stortinget.

For de ekstraordinære unntakssituasjonene hvor det haster så mye å innføre nødvendige tiltak at det ikke vil være tid til å gjennomføre en ordinær lovprosess, foreslår regjeringen at lovene fortsatt skal ha nødrettshjemler som åpner for at regjeringen på strenge vilkår kan fravike lov – det som kalles derogasjon.

– Vi foreslår å styrke den parlamentariske kontrollen og klargjør hvilke tiltak regjeringen kan innføre etter fullmakt. Blant annet foreslår vi å lovfeste en særskilt meddelelsesplikt overfor Stortinget dersom regjeringen beslutter innføring av svært inngripende tiltak, sier Vestre.

Regjeringen ønsker en bred og grundig høringsprosess. Høringsfristen er satt seks måneder frem i tid, til 8. april 2026.