
Ap besøkte Drafns aktivitetscamp:
– Viktig for å forebygge ungdomskriminalitet
På Drafns aktivitetscamp får barn et gratis ferietilbud – og ungdom sin aller første jobb. Nå ønsker klubben politisk støtte og flere foreldre på banen.
DRAMMEN: I alle ferier arrangerer Drafn gratis aktivitetscamp med ulike aktiviteter for barn og unge. Campen er gratis og ledes av frivillige. På campen holder man på fra kl. 09.30 til 14.30, og det er mange forskjellige aktiviteter – alt fra gåturer til lek, ballidrett og allidrett.
Drafn er et fleridrettslag som driver med både basketball, allidrett og fotball, og er i stor grad basert på frivillighet.

Tirsdag besøkte Arbeiderpartiet Drafns aktivitetscamp for barn og ungdom i Drafnkollen.
Med på besøket var stortingspresident og Buskerud-representant Masud Gharahkhani fra Drammen, ordfører i Ål og regionrådsleder i Hallingdal Solveig Vestenfor 2.kandidat ved høstens valg.
Stortingsrepresentant Even Røed fra Kongsberg (medlem av helse- og omsorgskomiteen), og partisekretær Kari-Anne Opsal.
De ønsket å se hva idretten betyr for barn og unge i området – og å høre mer om utfordringene klubben står overfor.

– Norge går ikke rundt uten frivillighet
Masud Gharahkhani forteller at han synes det er viktig å besøke frivilligheten, og har gjort det til et poeng å besøke frivilligheten rundt om i Norge. Han syns det var fint å få lov til å komme på besøk til hjemtraktene i Drammen.
– Norge går ikke rundt uten frivillighet, og idretten er en stor og viktig del av frivilligheten. Derfor er det så viktig å skape trygge aktiviteter for barna med gode voksne. Det igjen er med på å skape gode lokalsamfunn, som forebygger kriminalitet og utenforskap, sier Masud Gharahkhani.

Han legger ikke skjul på at Drammen har et problem med ungdomskriminalitet.
– Derfor er anlegg som dette så viktig. Det er med på å forebygge at folk havner på feil side av loven i et kriminelt miljø. Det at ungdom får oppleve mestring, får sommerjobb, får prøve seg i trygge omgivelser, det betyr noe. Det er forebyggende, og derfor er det viktig for meg å gi idrettslag som Drafn en anerkjennelse.
– Hvis dere vinner valget, bevilger dere da ekstra penger til idretten eller andre støtteordninger til klubber som Drafn?
– Vi har jevnt over økt støtten til idretten. Jeg sier ikke at det er nok, men jeg er stolt av at vi har fått på plass full momskompensasjon.
– Vi har også enerettsmodellen med Norsk Tipping, som sikrer at inntektene går tilbake til fellesskapet gjennom blant annet idretten.

Det er viktig for oss å holde fast på det, og å sørge for at barn som ikke har råd til å delta, får hjelp – slik at foreldrene slipper å bekymre seg for kontingenter. Det er noe vi vil fortsette å jobbe med, forklarer Gharahkhani.
Utfordrende utgifter
Eivind Knudsen er sportslig leder og klubbkoordinator i Drafn, samt nestleder i Drammen Arbeiderparti og i kommunestyret.
Han fortalte, sammen med styreleder Ulf Brosø, om et anlegg som trenger flere midler og haller som er presset på kapasitet.
– Vi eier anlegget selv, og ser at blant annet utgifter til utskiftning av gummigranulaten på banen vil bli en utfordring i fremtiden. Vi har et slitt anlegg, forteller Knudsen.

– Nøkkelen er å få engasjerte foreldre
Et annet problem klubben står overfor er å få engasjerte foreldre og gode dugnader. De opplever at det ofte er vanskelig å få foreldre til å engasjere seg i dugnader og frivillighet.
– Vi ser at det å få engasjert foreldre er viktig. Det er noe vi jobber aktivt med, men som kan være en utfordring. Det har vært mer dugnad her tidligere enn nå. Nå er det nok noe ulik dugnadskultur, forklarer Ulf Brosø.

Et av prosjektene det jobbes med, er å åpne huset for foreldrene og åpne en kiosk som kan drives på dugnad, av nettopp foreldrene.
– Vi er en klubb som drives dugnadsbasert, men blir veldig sårbare når det er de samme to–tre foreldrene som stiller opp. Særlig når vi ser lag fra andre bydeler i Drammen, som Konnerud, som stiller opp med flere lagledere og fire trenere på 16 unger, så blir det en viss forskjell på hva man får gjort, forteller Eivind Knudsen.

Han forklarer at det ofte er foresatte som føler at de ikke har tid, energi eller føler at de har kompetansen som skal til, for å for eksempel hjelpe til i kiosken.
Et annet problem er at banene og hallene er ofte opptatt, noe som gjør at enkelte må starte treningene allerede klokken 15.30 – for tidlig for de fleste.
Eget program for ungdom som ønsker å bli instruktør
På sommercampen i år er det cirka 60 barn og 16 ungdomsinstruktører. Instruktørene er med i ungdomsleder-utviklingsprogrammet Lederpuls – et opplegg spesielt rettet mot ungdom som ønsker å få mer erfaring som trenere.
– For å få jobb som trener må man gjennom en søknadsprosess og sende CV, og bli plukket ut til jobbintervju. Det er et skikkelig opplegg rundt det hele, forklarer Eivind Knudsen.

Han understreker at programmet er viktig for å få ungdommene til å velge idrett og ikke havne i andre, dårligere miljøer.
Første jobb
To av de som har valgt å bruke sommeren sin på å trene barn, er 16 år gamle Maya Yomok og straks 16 år gamle Berra Akteke. De er begge instruktører og får betalt for sin sommerjobb.
De synes det er en fin erfaring å ha på CV-en, og greit å tjene penger på å jobbe i sommer.

– Det er veldig gøy å få være med venner og få skape et fellesskap med de andre. Dette tilbudet betyr veldig mye, og jeg liker å få være med barn. Så jeg er veldig takknemlig for å få denne muligheten, sier Maya Yomok.
Som instruktør er det de som lager et variert opplegg for barna og bestemmer de ulike aktivitetene. For dem begge er det deres første jobb.
– Vi velger aktiviteter som vi liker selv også, så vi har det veldig gøy når vi er på jobb, avslutter Berra Akteke.


