Buskerud nå og fremover: Hva slags fylkeskommune skal vi være?

MENINGER: Da jeg ble valgt til fylkesordfører i Buskerud av fylkestinget, kjente jeg på både stolthet og ansvar. Det har betydd mye for meg at jeg hadde over 16 års erfaring fra ordførerjobben i Drammen. Den erfaringen har kommet godt med. 1. januar 2024 var Buskerud igjen et eget fylke en ny start for et område vi alle ønsker det beste for. Vi i Høyre har vært åpne på at vi i utgangspunktet ikke er tilhengere av fylkeskommunen som styringsnivå, og vi stemte imot å oppløse Viken.

Men Buskerud er en realitet, og det forplikter. Jeg, og hele Høyre, kommer til å jobbe hardt for at Buskerud skal utvikle seg i positiv retning. For oss som bor her. For dem som velger å besøke oss og de er mange. Og for de mange som skaper arbeidsplasser og bygger fremtid i regionen vår.

Buskerud fylkeskommune er gjenopprettet, og mye har falt på plass. Vi har gjennomført en krevende økonomisk omstilling på en ansvarlig måte både politisk og administrativt. Men vi har også måttet prioritere hardt. Kollektivtilbudet, linjetilbud i skolen og tilskudd til kultur har fått kjenne på den strammere økonomien. Vi har ikke kunnet skjerme områder, når vi har kuttet med 210 millioner kroner. Dette har vi ikke gjort fordi vi vil, men fordi vi må.

Likevel har vi klart noe viktig: Vi har beholdt tilliten. Samarbeidet i regionen fungerer. Og vi har tatt fatt på noe av det viktigste vi kan gjøre som fylkeskommune å samarbeide med kommunene blant annet for å skape mer innenforskap. Vi jobber sammen med kommunene for å få flere med i arbeid, utdanning og fellesskap. Det er kommunene som har hovedansvaret for sine innbyggere i alle livets faser. Men det er nå de virkelige veivalgene kommer.

2025 til 2027: En strategisk periode for Buskerud Vi går inn i en periode med begrenset økonomisk handlingsrom. Det betyr at vi må være enda tydeligere på hva vi vil og hva vi ikke kan gjøre. Vi må prioritere klokt, ikke bare i budsjetter, men også i planer og i det daglige arbeidet. Hovedspørsmålet vi må stille oss er: Hvordan skal Buskerud være et attraktivt fylke for innbyggere, næringsliv og staten? Jeg mener nøkkelen ligger i å være ansvarlig, ambisiøs og effektiv. Vi skal ikke bare respondere på utfordringer, vi skal lede med retning. Nå arbeider vi med utarbeidelsen av Buskerudplanen sammen med kommunene og andre viktige samfunnsaktører. Jeg håper den vil gjenspeile det, når den skal vedtas våren 2026.

Fra forvaltning til utvikling. Som fylkeskommune har vi et særlig ansvar for å drive samfunnsutvikling. Det betyr at vi ikke bare skal holde hjulene i gang, men sette retning og samle krefter om det som betyr mest. I årene som kommer må vi videreutvikle samarbeidet med kommunene, næringslivet og frivillig sektor. Det handler om å bygge attraktive lokalsamfunn, skape flere arbeidsplasser og styrke verdiskapingen.

Noen områder peker seg ut allerede nå. Ett av dem er arbeidsliv og inkludering. Her har vi startet et arbeid for å bygge sterkere partnerskap med blant annet NAV og næringslivet. Målet er å gjøre overgangen fra utdanning til arbeid enklere, særlig for unge og nyankomne. Vi vurderer hvordan vi kan tilby målrettede kompetansetilbud, spesielt i bransjer med stort behov for arbeidskraft, som bilfag og helse. Vi må også styrke innsatsen for ungdom som står utenfor både skole og arbeidsliv, og sørge for bedre rådgivning, som hjelper unge med å ta gode valg første gangen de velger. Her har vi mulighet til å utgjøre en positiv forskjell i Buskerud.

Et annet viktig utviklingsområde er stedsutvikling og bosetting. Vi må spørre oss selv hvilken rolle fylkeskommunen skal spille i arbeidet med levende tettsteder og attraktive boområder. Gode kollektive løsninger, særlig i tilknytning til sentrale institusjoner som det nye sykehuset, utdanningssteder og arbeidsplasser, er avgjørende hvis vi skal få flere til å velge Buskerud.

Innen samferdsel skal vi være offensive. Det kommer til å skje store endringer de neste 10 årene. Vi må jobbe for at Buskerud ligger i front, når ny teknologi tas i bruk i kollektivtrafikken, og være tydelige stemmer i arbeidet med Nasjonal transportplan. Vi skal også si klart ifra når vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene øker, eller når prisveksten i kollektivtrafikken overgår det som er rimelig. For det er situasjonen nå og vi sier fra.

Til sist: Vi må løfte blikket. Buskerud skal være en sterk og konstruktiv aktør også nasjonalt. En fylkeskommune med retning.

Alt dette peker mot én ting: Vi skal ikke bare være et forvaltningsnivå som bare holder hjulene i gang. Vi skal være en fylkeskommune med retning, gjennomføringsevne og vilje til å prioritere. Vi er 47 medlemmer av fylkestinget. Jeg har tro på at vi kan få til mye sammen.

Av
Tore Opdal Hansen
Fylkesordfører i Buskerud