Bygg tillit i stedet for å oppmuntre til økt politikerforakt
KOMMENTAR: TILLIT er den viktigste verdien i forholdet både mellom
enkeltmennesker og mellom ulike grupper i et samfunn. Det er særlig innen
politikkområdet innholdet i ordet tillit er blitt satt på prøve i de siste
årene. Og det er vel ikke mye sprengkraft i å hevde at tilliten mellom store
deler av befolkningen i Drammen og politikerne i kommunestyret ikke er særlig
høy.
Tillit er i utgangspunktet et hedersord, men det betyr slett
ikke at alle som har tillit til hverandre også automatisk er enige med
hverandre. Snarere tvert imot. Moralen om at: «Alle har litt rett alltid, alle
har alltid litt rett», er god å ha i bakhodet når vi snakker om tillit.
Når statsminister Jonas Gahr Støre i fuskesaken med
helseminister Ingvild Kjerkol kom til at han ikke lenger hadde tillit til henne
som statsråd, var det en selvfølge at hun måtte gå av. Altså et tydelig
eksempel på manglende tillit mellom enkeltpersoner.
En annen formen for tillit gjelder hvordan grupper, gjerne
politiske partier og organisasjoner, fungerer sammen tross ulikheter i synet på
enkeltsaker. Og det er her jeg mener det politiske systemet i Drammen, sammen
med noen sentrale meningsbærere, står til stryk.
Her i Drammen har vi lagt oss til en politisk debatt der det
å jakte på feil hos andre tydeligvis er viktigere enn innholdet i de sakene som
diskuteres.
Spillet frister tydeligvis mer enn å «feire seieren» og fremsnakke egne politiske løsninger
Det siste kroneksemplet på dette er, etter min mening, pseudodebatten om at ordfører Kjell Arne
Hermansen ikke la frem for hele kommunestyret at kommuneadvokaten også mente at
det endelige forslaget i den såkalte flyktningesaken var ulovlig.
Jeg trodde i min naivitet at det viktigste for motstanderne,
både innenfor og utenfor kommunestyresalen, var å få gjort deler av vedtaket
ulovlig. Men spillet frister tydeligvis mer enn å «feire seieren» og fremsnakke
egne politiske løsninger.
At det både var politisk dumt og uklokt av Hermansen å ikke legge frem dette for kommunestyret, viser bare hvor stor
politisk prestisje flertallspartiene la i å komme ut med et vedtak de alle
kunne stå inne for. Altså beinharde politiske vurderinger for å unngå flere
ubehagelige spørsmål. Det er også politikk. Derfor blir det ekstra rart når
noen nå forsøker å la kommunedirektøren få et medansvar for vedtaket.
Hverken innbyggerne i Drammen eller de flyktningene som
måtte komme hit til kommunen vår blir noe klokere av at opposisjonen fortsetter
dette politiske spillet i denne saken lengre enn nødvendig.
Det er bra at journalister stiller kritiske spørsmål eller
avslører politikere som gjør feil, men er det det vi gjør når vi ikke klarer å
skille mellom hva som er politiske konflikter , og hva som er politisk spill
basert på om politikerne som personer holder seg innenfor juridiske, moralske
eller etiske rammer.
At en opposisjon er politisk uenig med en posisjon er like
lite oppsiktsvekkende som at julaften hvert år kommer på 24. desember.
Den evinnelige kranglen har for lengst gått på tilliten løs når det gjelder politikerne og den politiske debatten i Drammen
I stedet for å skjelle hverandre ut burde, etter min mening, drammenspolitikerne nå gå sammen om å lære seg hvordan ordet TILLIT staves og
hva det betyr. Tillit er nemlig et av de få ordene i det norske språket som
staves likt både forfra og bakfra. Det er derfor ikke vanskelig å tolke det som
at tillit i politikken må gå begge veier mellom opposisjon og posisjon. Den
evinnelige kranglen har for lengst gått på tilliten løs når det gjelder
politikerne og den politiske debatten i Drammen. Bare så synd at det ikke ser
ut til at politikerne selv har skjønt det.
Ordtaket «tillit bygges i millimeter, men rives i kilometer»
er godt kjent. Tillit er noe positivt , bygget opp gjennom lang tid, gjennom
blant annet fruktbare møter og levering etter avtale.
I politikken betyr det blant annet å ha respekt for
andre partiers/representanters meninger så lenge det er synspunkter som holder
seg innenfor akseptable demokratiske grenser og ytringsfrihetens rammer.
I politikken bygges tillit også opp gjennom tydelig tale og
gjennomføringskraft.
Tilliten til statsminister Jonas Gahr Støre steg betraktelig
straks han viste seg som en leder i fuskesaken. Både det politiske miljøet, og
kanskje fremfor alt medie-Norge, varslet økt tillit til Jonas Gahr Støre straks
etter pressekonferansen der han kastet helseminister Ingvild Kjerkol ut av
regjeringen.
Ordføreren er den som må gå i spissen for å øke tilliten til politikerne og det politiske systemet i kommunen
Kanskje ordfører Kjell Arne Hermansen her i Drammen har noe
å lære av dette. Hermansen har ikke akkurat stått frem som noe politisk
fyrtårn etter at han overtok ordførerklubba. Han har i stedet gjemt seg
bak dirigentpulten i formannskaps- og kommunestyremøtene under henvisning til
at han «skal være ordfører for alle». Han har vært utydelig i flere viktige
politiske saker, og kritikken mot ham begynner å nå overflaten, også ute blant
den menige velger og innbygger.
Drammen styres etter det såkalte formannskapsprinsippet og
ikke etter en byrådsmodell, med byregjering og en byrådsleder, som for eksempel
i Oslo og Bergen.
Derfor er ordføreren, som den øverste politiske
tillitsvalgte i Drammen, den som må gå i spissen for å øke tilliten til
politikerne og det politiske systemet i kommunen. Dette gjøres i første rekke ved å vise politisk mot,
tydelighet og handlekraft.
Saken der Buskerudbyen nå er blitt pålagt av
samferdselsministeren om å utrede et alternativ til i forslaget til
byvekstavtale der også bompenger må inngå, kan fort blir Kjell Arne Hermansens
svennestykke i å manøvrere i det politisk tillitslandskapet.