De kommunale satsene for økonomisk sosialhjelp MÅ opp

MENINGER: Jeg var på folkemøtet Redd Barna Drammen arrangerte i tirsdag denne uka, om familiefattigdom og oppvekst i Drammen.

Det var fint å høre om alt det gode arbeidet som gjøres for å bedre vilkåra for disse mest sårbare i samfunnet vårt, men det arbeidet kommer ikke fra det offentliges side - det er ene og (nesten) alene frivilligheten og ildsjelene som sørger for at barn, unge og familier i Drammen får hjelp og støtte.

Politikerne var invitert til paneldebatt, men det endte med arbeidsmarkedsretorikk og sjølskryt om politiske vedtak som ikke er satt i drift. Noe av det verste som ble sagt der kom fra Taranger (Krf), om frivilligheten: "Den er gratis, for de trenger bare en kopp kaffe, de." Det utsagnet vitner om en arroganse og et menneskesyn jeg virkelig ikke trodde var mulig - i allefall ikke fra kristenfolket.

Den innsatsen som de frivillige organisasjonene gjør, både her i Drammen, men også i resten av vårt langstrakte land, den holder familier sammen, den gir foreldre trygghet og avlastning, den gir unga våre håp der fremtida ser bleik ut, og ikke minst sørger den for å plukke opp bitene etter et velferdssamfunn som har gått fallitt.

Over 100 000 barn og unge i Norge vokser opp i "vedvarende lavinntekt". Over 3000 av dem bor i Drammen. Familiefattigdom er en av de største truslene for barn og unges fremtidsutsikter - for fattigdom, dét går i arv.

Frelsesarméens representant kunne fortelle at de hadde tredjegenerasjons trengende, her i Drammen, som skrev seg opp på matutdelingslistene.  La det synke inn. Tre generasjoner som alle har måttet nødt for å tigge om almisser. Jeg får en klump i magen av å tenke på hvor jævlig dét faktisk er.

Jeg har stått på tv i beste sendetid og fortalt om hvordan det er å ikke ha nok penger. Men jeg er en av de heldige, som har familie som jeg kan vende meg til når det skorter. Jeg er såkalt "ny-fattig" og har vært i denne situasjonen i nesten hele mitt voksne liv. Jeg kommer fra et arbeiderklasse-hjem, der økonomien var stabil. Ikke for mye penger, men slettes ikke for lite. Jeg kan ikke begynne å forestille meg hvordan det er å vokse opp i et fattig hjem, der det ikke er mat til hverken frokost eller matpakke. Men jeg vet hvordan det føles å la være å spise, for at ungen din skal få spist.

Sånn skal det ikke være - ingen skal behøve å oppleve og ikke ha mat i magen i Norge anno 2023!! Vi lever i et av verdens rikeste land - men avhenging av hvordan man regner det ut, så er vi *det* rikeste. Oljefondet har femdoblet seg siden november, og er på over 15.000 milliarder!!

Vi *kan* faktisk bruke litt av disse pengene, og løfte alle Norges 500.000 fattige opp på et inntektsnivå som gjør dem istand til å leve et verdig liv. Makten til å endre dette hviler i Stortingets sal, bokstavelig talt. De fleste politikerne der inne sitter på hendene og er ikke villige til å skjære igjennom og si NOK ER NOK.

Kommunene har ikke makt til å endre grunnstønader og statlige ytelser, men det de kan gjøre, er å endre de kommunale ytelsene. Det skal ikke være nødvendig å stå i kø til matutdeling i Norge for å fø deg selv og familien din.

De kommunale satsene for økonomisk sosialhjelp MÅ opp, men de må også omfatte mer. I dag dekkes kun husleie, strøm, og innboforsikring. Telefon og Internett må betales av livsoppholdsstønaden din. Dette er en riv ruskende gal praksis, for i dagens samfunn er man avhengig av begge deler. NAV krever at du er tilgjengelig på telefon, og at du har tilgang til nav.no. Om du har skolebarn foregår de fleste leksene på nettbrett eller pc, og skal leveres inn elektronisk.

Som samfunn må vi kreve at myndighetene slutter å legge ansvaret for de mest trengende innbyggerne over på de frivillige organisasjonenes skuldre. Som samfunn må vi kreve at myndighetene retter opp i skjevhetene blant befolkningen.

Som samfunn må vi stå sammen og kreve at myndighetene gjør en endring NÅ. Som innbyggere må vi kreve at de folkevalgte jobber for å skape et godt samfunn, der det er trygt for barn å vokse opp og det er trygt å bli gammel. Et samfunn der det er ålreit å leve og bo.

Av
Renate Søderlund Øygard
8. kandidat Rødt Drammen