Disiplin må inn i Drammensskolen

MENINGER: Det siste året har vold, brannstiftelser, uro og mobbing preget Drammensskolen, og ikke minst den politiske debatten. Til tross for at den store majoritet av elever i kommunen vår trives, oppfører seg bra og respekterer både sine medelever og lærere, har vi fått et økende antall elever som river ned tryggheten og ødelegger læringsmiljøet til resten. Hvordan bør Drammen kommune møte dette?

Skolen har endret seg på mange måter de siste tiårene, og læreren har mistet mye av autoriteten sin i klasserommet. På mange områder er det positivt at læreren har et annet fokus og samfunnsmandat i dag enn for 30-40 år siden: det er for eksempel positivt at elevene har fått større medbestemmelsesrett i klasserommet. Det som ikke er positivt, er at ved å ta fra læreren autoriteten sin, mister de også respekten fra enkelte elever. Det trengs mer disiplin inn i skolen, og det er et problem som i stor grad må løses på ledernivå.

Vi har sett eksempler på grov vold som ikke blir anmeldt, og mørketallene for avvik er enorme. Lærere som blir slått eller sparket blir i mange tilfeller ikke oppfordret til å melde det inn til kommunen, noe som gjør det vanskelig for politikerne å vite hvor skoen trykker.

Lærere som står i situasjoner med utfordrende og utagerende elever må vite at de har full tillit og støtte fra ledelsen, og de må ha mulighet til å sette inn konsekvenser. Alle forstår at disse barna har det vanskelig og trenger både støtte og omsorg, men det er ikke omsorg å la dem grave seg ned i et destruktivt og negativt spor. Vi hjelper verken dem eller de andre elevene ved å la dem fortsette.

Hva er så konsekvenser, og hva er straff? Svaret på dette er selvsagt avhengig av hvem du spør. En elev som må vaske vekk egen tagging fra en skolevegg vil sikkert oppfatte det som straff, vi andre tenker nok at det er en naturlig konsekvens. Lærere i Drammensskolen har blitt nekta, og fått kritikk for å sette inn en slik konsekvens. Hvor er rettferdighetssansen, og hva lærer vi disse barna? Vi kommer heller ikke utenom paragraf 9A i Opplæringsloven. Det er veldig bra at vi tar elevers følelser på alvor, og ingen vil tilbake til en tid hvor læreren regjerte med frykt. Problemet er at lærere nå er redde for å irettesette elever og utsette dem for konsekvenser. Dersom eleven føler seg krenket, kan læreren få svært store problemer, og med en veldig begrenset rettsikkerhet.

Det er et uttrykk som sier at veien til et visst sted er brolagt med gode hensikter. Ja, ledelsen i Drammensskolen mener det godt når de ønsker å beskytte barn med utfordringer, men jeg opplever at de på veien glemmer en annen gruppe barn. Lille forsiktige Ola og Kari som sitter i klasserommet med høye skuldre og venter på neste utblåsing. Når skjer eksplosjonen, hva blir kasta neste gang? Læreren bruker mye av tiden på holde ro og unngå utagering, hvor mye tid blir det til faglig støtte for resten av barna? Har de som sitter engstelige på plassene sine et godt og trygt skolemiljø?

I tillegg er man overraska over lav søkning til lærerstudiet. Gi læreren myndigheten tilbake, og vis kommunens lærere at både avdelingsledere, rektorer og kommunens ledelse står bak dem og støtter dem når de etter beste evne skal ivareta alle kommunens barn.

Av
Kristin Løvaas Gjerde
6. kandidat for Drammen FrP

LES OGSÅ:

Vi trenger ikke Drammens-tilstander i Lier-skolen

Politiet må av med silkehandskene, bli hardere i klypa og mobbere tvangsflyttes