Erfaringene viser tydelig at Eldreombudet i Drammen har livets rett

KOMMENTAR: Under tirsdagens møte i Formannskapet i Drammen kommune orienterte både eldreombud Anne-Lene Egeland Arnesen og kommuneombud Aleksander Hamre Leet om erfaringer fra arbeidet sitt i Drammen kommune. Det som kom fram, gir et tydelig og urovekkende bilde av situasjonen særlig i Helse- og velferdssektoren.

Henvendelsene til de to ombudene har økt dramatisk, fra 154 saker i 2023 til 353 saker hittil i 2025. Dette er ikke bare tall – det er konkrete signaler om frustrasjon, bekymring og behov som ikke blir møtt. Tallene og innholdet i de konkrete henvendelsene, som de to ombudene fortalte om, viser også tydelig hvor viktig opprettelsen av et eldreombud har vært. Ordningen har livets rett etter at ombudet ble vedtatt med knapt flertall og sterk kritikk i fjor.

Ombudene beskriver en virkelighet preget av stor frustrasjon blant innbyggerne, særlig de eldre. Manglende informasjon, manglende tilbakemeldinger, lange ventetider på institusjonsplasser og dårlig tilgjengelighet i hjemmetjenesten gjør at mange føler seg oversett og kasteballer i systemet. Dette er ikke abstrakte problemer. Det er konkrete hindringer som rammer hverdagen til de som trenger hjelp mest. Mangel på tilgjengelig og informasjon ble spesielt fremhevet. Dette ble forklart med «at eldreomsorgen er en komplisert materie å trenge inn i, preget av omorganiseringer, uklare og skjønnsmessige regler og uheldig praksis».

Videre peker ombudene på at helse- og velferdsforvaltningen i kommunen, med så mange henvendelser til ombudene, umulig kan ha tilstrekkelig internkontroll på plass. Saksbehandlingen har betydelige utfordringer, og dette gjør situasjonen enda mer alvorlig. Når innbyggerne ikke får de svarene og den oppfølgingen de har krav på, svekkes tilliten til systemet. Tallene og eksemplene fra ombudene er derfor et alvorlig varsel til politikerne om at situasjonen i eldre-, helse- og velferdssektoren, og for meg blir spørsmålet til politikerne i Formannskapet og Kommunestyret om de tar disse problemene på nok alvor.

Ombudene ga også gitt konkrete og tydelige råd til Helse- og omsorgssektoren: Ikke lov mer enn man kan holde, hold det man lover, og dokumenter alt skriftlig. Sørg for at innbyggerne får nødvendig informasjon, og at tjenestene blir forutsigbare og tilgjengelige. Dette er enkle, men svært viktige prinsipper. De er ikke teoretiske; de bygger på erfaringer med hva som faktisk fungerer for innbyggerne og hva som svikter. Å følge disse rådene kan utgjøre en konkret forskjell for trygghet, verdighet og rettferdighet i hverdagen til tusenvis av mennesker.

Når vi ser på tallene fra de to ombudene, burde den store frustrasjonen som rapporteres gjøre politikerne engstelige. For de eldre og deres pårørende handler dette ikke om byråkrati, men om livskvalitet, trygghet og rettferdighet. Innbyggerne må ikke føle seg som kasteballer i systemet. De har krav på å bli hørt, sett og fulgt opp. Drammen er én kommune, og den må fungere for alle innbyggere, ikke bare for systemet. Politikerne har nå et tydelig ansvar: Lytte til ombudenes advarsler og råd, handle før frustrasjon og misnøye vokser ytterligere, og sikre at eldreomsorgen i Drammen fungerer slik den skal.

Tallene og erfaringene som nå legges fram, viser klart at eldreombudet ikke bare er et symbol eller en formalitet. Det er en nødvendig instans som ivaretar de eldres rettigheter og velferd. Ombudet har sin funksjon, og den må brukes aktivt. Spørsmålet er, etter min mening, ikke om ordningen skal eksistere, men om politikerne vil lytte og følge opp de klare signalene, og advarslene, som kommer fra ombudene. Dette er en utfordring som krever handling nå – ikke i morgen.