Et ansvarlig kutt på drivstoffavgiftene

MENINGER: Stortinget vedtok før påske å kutte avgiftene på diesel og bensin. Grunnen er den kraftige prisøkningen siden krigen i Iran startet. Et stortingsflertall ville skjerme de familiene og næringsdrivende, ikke minst i distriktene, som har fått en stor uforutsett utgift.

Finansminister Jens Stoltenberg advarte mot vedtaket. Stoltenbergs viktigste argument var at dette ville øke oljepengebruken, og dermed kunne føre til en kraftig renteoppgang fra Norges Bank. «Vi må unngå at noen hundrelapper i redusert drivstoffavgift spises opp av tusenlapper som skyldes økt rente,» sa Stoltenberg i Stortinget.

Fremskrittspartiet er selvsagt helt enig i at det er viktig med en ansvarlig økonomisk politikk. I våre alternative budsjetter bruker vi derfor like mye oljepenger som regjeringen.

Vi mener imidlertid avgiftslettelsene som vi vedtok nå er fullt ut ansvarlige, og Stoltenbergs påstand hviler på flere grunnleggende misforståelser.

Avgiftskuttet fører til lavere levekostnader, og reduserer trykket i lønns- og prisspiralen. Selv om bensin- og dieselprisene hadde vært på et normalt nivå, viser en studie fra Statistisk sentralbyrå at et avgiftskutt neppe har særlig betydning for renten. Det gir folk økt kjøpekraft, som øker presset, men den motsatte effekten, via lønns- og prisspiralen, er om lag like sterk.

Men oljeprisen er ikke på et normalt nivå. Avgiftskuttet er en respons på en kraftig økning i oljeprisen. I referatet fra siste rentemøte til Norges Bank går det frem at oljeprisøkningen har ført til høyere renter i mange land. I klartekst: Høyere priser på drivstoff øker rentene, selv om den demper folks kjøpekraft. Å dempe pumpeprisen, slik vi nå har vedtatt, vil dermed ikke øke rentene slik Stoltenberg påstår.

Endelig er Norge i en spesiell situasjon ved at den norske stat selger olje. Når oljeprisen stiger, blir staten umiddelbart rikere, og innbyggerne fattigere. En oljeprisøkning har dermed nesten nøyaktig samme effekt som en økning i avgiftene på drivstoff, siden økte utgifter for familier og næringsliv motsvares, nesten krone for krone, av økte inntekter til staten. Stortingets vedtak kan dermed analyseres som at en avgiftsøkning er kansellert. Det øker ikke oljepengebruken, og det øker ikke presset i økonomien.

Økningen i olje- og gasspriser fører til at Norge som nasjon blir rikere. Staten tjener anslagsvis 1 milliard kroner mer enn budsjettert hver eneste dag. Stortingets vedtak innebærer at staten deler noe av denne inntektsøkningen med dagens innbyggere, selv om det aller meste spares til fremtidige generasjoner. Det mener Fremskrittspartiet er ansvarlig.

Det er også ansvarlig hvis Stoltenberg og Finansdepartementet klarer å finne inndekning for dette inntektsbortfallet. Fremskrittspartiet mener at det er mulig å kutte noe av bistandsbudsjettet på 55 milliarder kroner og på klimatiltak, for å ta to eksempler. Men selv om dette ikke skulle være mulig, er det fullt ut ansvarlig å kutte avgiftene på drivstoff når oljeprisen har steget kraftig.

Av Hans Andreas Limi
Første nestleder, Frp