KJØTTVEKTA RÅR: Ap-gruppeleder Lina Strandbråten og Høyre-gruppeleder Kristin Surlien hadde avtalt på forhånd om at de som de to største partiene, sammen med Venstre, skulle banke gjennom et kutt med hele 14 folkevalgte i kommunestyret i Drammen.

Færre politikere = Mer ansvar

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR: Det var på høy tid at kommunestyret i Drammen tok grep og reduserte antallet representanter fra 57 til 43. Vedtaket fortjener applaus, ikke fordi demokrati skal bygges ned, men fordi et oppblåst kommunestyre aldri har vært noen garanti for bedre politikk.

Da storkommunen Drammen ble etablert, ble det nærmest tatt for gitt at størrelsen på kommunen krevde hele 57 representanter. Fasiten etter snart to perioder er vanskelig å tolke som noen suksesshistorie. Tilliten til politikere er ikke styrket. Effektiviteten er ikke åpenbart bedre. Det eneste som har vokst, er antallet politikere rundt bordet.

Det er en gammeldags forestilling at geografisk adresse automatisk gjør noen til gode kommunepolitikere. Som om Drammen blir bedre styrt bare fordi man sørger for å fylle opp kommunestyret med representanter fra Mjøndalen, Svelvik og gamle Drammen i matematisk balanse. Velges man inn i kommunestyret, er oppgaven å tenke helhet, ikke å sitte som lokal ombudsmann for eget postnummer.

Når partier som sliter med oppslutning advarer mot færre plasser, handler det naturligvis også om frykten for å miste egen innflytelse

Argumentet fra småpartiene om at demokratiet svekkes med færre representanter, lukter først og fremst egeninteresse. Når partier som sliter med oppslutning advarer mot færre plasser, handler det naturligvis også om frykten for å miste egen innflytelse. Det er forståelig, men ikke nødvendigvis et tungtveiende argument.

Kvantitet har aldri vært det samme som kvalitet. Tvert imot kan et mindre kommunestyre skjerpe kravene til dem som faktisk slipper gjennom nåløyet. Partiene må i større grad prioritere kompetanse, gjennomføringsevne og politisk forståelse – ikke bare geografi og intern partibalanse.

Ja, arbeidsbelastningen kan bli større, særlig i små grupper. Men politikk er et ansvar, ikke et sysselsettingstiltak. Innbyggerne har krav på et kommunestyre som fungerer effektivt, tar helhetlige beslutninger og leverer resultater, ikke et størst mulig politisk apparat.

Advarslene om økt avstand mellom politikere og folk må likevel tas på alvor. Men ansvaret for å motvirke dette ligger ikke i antallet stoler i kommunestyresalen. Det ligger hos partiene selv. Klarer de å rekruttere dyktige, synlige og troverdige kandidater, vil nærheten til innbyggerne bestå, inn kanskje til og med styrkes.

Kanskje kan dette vedtaket bli starten på noe sunt: Færre politikere, men tydeligere ansvar. Det ville vært et demokratisk fremskritt, ikke et tilbakeskritt.

Powered by Labrador CMS