Fra skjerm til samvær

MENINGER: Jeg har selv tatt meg i det: Jeg skal bare sjekke en ting på mobilen, men plutselig har ti minutter blitt til en hel time. Hva var det jeg egentlig skulle? Det er nesten skremmende hvor lett det er å bli fanget av skjermen, men rart er det ikke. Telefoner er laget for å stjele oppmerksomheten vår, og jo mer tid vi bruker bak den, jo mindre sosiale blir vi med de rundt oss.

Dette er utfordrende nok for oss voksne, men for barn og unge som fortsatt øver seg på å være sammen og å styre impulser, er det enda vanskeligere. Nettopp derfor ble jeg ekstra glad da jeg leste evalueringen av mobilreglementet i Drammensskolen. Tilbakemeldingene var utelukkende positive. Både elever, lærere og foreldre opplever at det å ha mobilene utilgjengelige gjennom skoledagen har gjort skolehverdagen bedre. Det har blitt mer ro, mer sosialt fellesskap, mindre mobbing og mindre uro. At et så enkelt grep kan gi så store, positive utslag, er virkelig oppløftende.

Men å legge bort telefonen løser ikke alt. Skjermene følger oss hjem, og både voksne som unge vil fortsette å være på nett. Da må vi fortsette å snakke om hvordan vi vil ha det, også utenfor skolen.

Gode skjermvaner skapes ikke bare av regler, men av samtaler om hva som er sunt og hva som kan være skadelig. For mange barn og unge er sosiale medier en stor del av hverdagen. Det kan føre til både felleskap og utenforskap – i form mobbing, press, eller uheldige episoder som påvirker trivselen langt inn i skolehverdagen.

Derfor trenger vi ikke bare regler for mobilbruk på skolen, men også tydelige rammer for hvordan vi bruker sosiale medier, både hjemme og blant venner. Det er positivt at regelverk rundt sosiale medier er løftet politisk på høyeste nivå, men vi voksne må også tørre å være gode forbilder. Vi må sette grenser for hva som er greit å se på skjerm og for hvor mye tid vi bruker.

Skal vi skape et trygt og inkluderende miljø både på skolen og hjemme, må vi stå sammen. Det er i fellesskap vi best finner ut hvordan vi kan ta vare på barna våre, i en tid der livet også leves på nett.

Av
Victoria Kristoffersen, Høyre
Hovedutvalgsleder for oppvekst og utdanning