Høyre i selvskading

KOMMENTAR: Valgkampen er nå inne i siste uke, og godt er vel det, vil mange si. Høyre og partileder Erna Solberg er trolig det partiet, som ser ut til å være i størst trøbbel, etter partilederens angrep og totale avvisning av Sylvi Listhaugs statsministerkandidatur i forrige uke.

Hennes angrep på Sylvi Listhaug og Frps statsministerkandidater skulle vise styrke. I stedet viste det svakhet. Når en partileder, som selv er svekket, særlig av Sindre-saken, hever pekefingeren mot andre, mister kritikken sin kraft og avsenderen blir stående som desperat. Listhaug får rollen som offer for elitens angrep, og mobiliserer sine egne.

Samtidig står Høyre uten tydelige eierskap til viktige saker i denne valgkampen. Partiet som en gang eide økonomi, skole og styring, fremstår nå som bredt, men utydelig. Når velgerne ikke forbinder deg med noe konkret, blir personangrep fristende, men feilslått. Det er ikke nok med den stadige tilbakevendende formueskatten, fordi dette spørsmålet tydeligvis ikke er «noen høydare» for den brede velgermassen.

Ironien er at Erna samtidig har helt rett: Uten et sterkt Høyre blir det ingen borgerlig regjering. Men strategien svekker partiet. I stedet for å samle laget på borgerlig side rundt et prosjekt, gis Sylvi Listhaug gratis spillerom. Angrep på Listhaug avslører, etter min mening, svekkelsen i strategien både partiet og hos partilederen selv. Problemet nå er at det kanskje er Erna Solberg selv som er blitt det største hindret for et stort Høyre.

Hvorfor Høyre ikke har sett dette tidligere, er det mange oppfatninger om.Trolig har Høyre og Erna Solberg undervurdert Sindre-saken fordi de ikke så den som et politiske problem, men en personlig bagatell. Spørsmålet som kan stilles er om både partiet og partilederen selv er blitt så « blendet» av at Erna i mange år har hatt en så høy personlig kapital at mange i Høyre har tatt det for gitt at hun kunne tåle et visst kritisk nivå, og ikke har tatt de negative signalene, som i lang tid har kommet i massevis fra utsiden, på alvor.

Det mest oppsiktsvekkende i årets valgkamp er derfor ikke Frps fremgang, men Høyres selvskading. Partiet som en gang definerte sentrum i norsk politikk, fremstår nå som et parti uten tydelig retning og med en leder som ikke lenger har den autoriteten hun selv bygger strategien på.

Hva dette betyr for hvem som skal styre Norge etter 8. september, er 1000 kroners-spørsmålet i dag.

LES OGSÅ:

Borgerlig side i kaos: Maktkampen ingen av dem var forberedt på