Hvor «grisete» skal det bli i Drammen­spolitikken ?

KOMMENTAR: Det politiske systemet i Drammen er helt ute av styring. Det som skjedde i formannskapet tirsdag ettermiddag, representerer etter min mening et nytt lavmål.

Jeg har stilt spørsmålet tidligere, men ser meg dessverre nødt til å gjenta det: Finnes det ikke lenger noen voksne hjemme i drammenspolitikken? Mitt svar er dessverre et klart nei.

Politisk uenighet skal være hard. Den skal være tydelig. Politikere skal utfordres, provoseres og tvinges til å forsvare standpunktene sine, men når ren politisk uenighet ender med anklager om at enkelte politikere eller partier har et dårligere menneskesyn enn andre, har man forlatt den politiske debatten og beveget seg over i noe helt annet.

Det er uverdig for en politisk forsamling som forventer å bli tatt på alvor.

Nok en gang er det også grunn til å stille spørsmål ved ordfører Kjell Arne Hermansens håndtering av debatten. En ordfører leder ikke bare møtet og fordeler taletid. Ordføreren har også et ansvar for at den politiske debatten holder seg innenfor grenser som de fleste av oss forbinder med alminnelig folkeskikk.

Debatten om strategiprogrammet «Vekst i Drammen» burde vært en politisk diskusjon om hvordan Drammen skal utvikle seg. I stedet endte deler av den i en debatt om FrPs Hilde Hovengens menneskesyn.

Det burde være ganske enkelt å forstå forskjellen. Det er selvfølgelig lov å være rykende uenig med Hovengen. Det er lov å mene at FrPs politikk er feil, usosial, kortsiktig eller direkte skadelig. Det hører hjemme i politikken. Men da argumenterer man mot politikken og det som faktisk blir sagt, ikke mot et menneskesyn man selv tillegger sin politiske motstander.

At MDGs Catrin Janøy har problemer med å diskutere politisk uenighet uten å trekke politiske motstanderes menneskesyn eller moral inn i debatten, er dessverre ikke noe nytt for dem som har fulgt drammenspolitikken over tid.

Langt mer oppsiktsvekkende var det etter min mening at Arbeiderpartiets Gard Hofsvang tirsdag valgte å gå enda lenger. At FrPs politiske standpunkter provoserer Arbeiderpartiet, er verken overraskende eller problematisk. Tvert imot. Det er politisk uenighet, og det er nettopp derfor vi har politiske debatter.

Problemet oppstår når Hofsvang ikke forholder seg til hvordan Hovengen faktisk ordlegger seg, men lager sin egen tolkning av hva hun angivelig mener, for deretter å angripe henne på grunnlag av denne tolkningen for å ha et dårlig menneskesyn. Ingen politikere i de seriøse politiske partiene i Norge fortjener en slik betegnelse.

Se debatten under:

Da diskuterer man ikke lenger med sin politiske motstander. Man konstruerer først motstanderens standpunkt og angriper deretter konstruksjonen. Det er en debattform som hører hjemme i de dårligste kommentarfeltene i sosiale medier. Den burde ikke høre hjemme i formannskapet i Norges sjuende største kommune.

Og nettopp derfor blir Gard Hofsvangs uttalelser ekstra vanskelig å forstå, etter debatten vi nylig har hatt om den ufyselige hetsen AUF-leder og partifelle Gaute Skjervø har vært utsatt for. 

Ingen seriøs politiker kan, etter min mening, med troverdighet etterlyse en anstendig politisk debatt den ene dagen, for så den neste dagen selv å bidra til å flytte debatten fra politiske standpunkter til politiske motstanderes moral og menneskesyn. Den grensen burde Hofsvang kjenne.

For når politikere begynner å signalisere at mennesker som mener noe annet enn dem ikke bare tar feil, men representerer et mindreverdig menneskesyn, bidrar de samtidig til å legitimere nettopp den formen for personrettet politisk debatt som de ellers, med god grunn, advarer mot.

Det ansvaret kan ikke skyves over på Facebook, kommentarfeltene eller «de andre». Politikerne setter også standarden selv. Det er dette som bekymrer meg mest etter tirsdagens møte.

Vi går mot kommunevalg i 2027. Drammen trenger en valgkamp der innbyggerne får tydelige politiske alternativer. Vi trenger harde debatter om økonomi, skole, eldreomsorg, byutvikling, integrering, vekst og prioriteringer. Og vi trenger politikere som tør å si at motstanderen tar grundig feil.

Men dersom nivået frem mot kommunevalget skal være at politisk uenighet besvares med mistanker om motstanderens moral og menneskesyn, kan vi si takk og farvel til ambisjonen om en opplyst og informert politisk debatt.

Da gjenstår egentlig bare ett spørsmål: Hvor grisete skal drammenspolitikken få lov til å bli?