Hvorfor er brenning av koranen ikke hatkriminalitet, mens hærverk på regnbuegata kan være det

MENINGER: Religiøse er i likhet med skeive en beskyttet minoritet under hatkrimparagrafen, sammen med en del andre minoritetsgrupper som for eksempel funksjonsvarierte og etniske minoriteter.

Men å brenne koranen er å regne som en legitim kritikk av religionen - ikke folkegruppen. En til tider usmakelig kritikk som man jo fra avsender innimellom kan anta har vikarierende rasistiske motiver - men eventuelle motiver for lovlige ytringer kan man ikke lovregulere.

Dessuten tenner de på bøker de har kjøpt selv. Det ville derimot kanskje være naturlig om det ble hatkrimanmeldelse av hærverk mot pynt i gatene i forbindelse med eid eller lignende.

Hatkrim er handlinger som går direkte på gruppetilhørighet, begrunnet delvis med at gruppen som helhet rammes og får friheten sin innskrenket i det offentlige rom. En utrygghet man har bare for å være den man er. Som eksempel: Blind vold mot individet går ut over flere enn individet om det er motivert av at offeret tilhører en minoritetsgruppe, og kan føre til at alle i gruppen blir reddere for å gå ut. De siste dagers uttalelser om å være skeiv i Drammen kan kanskje illustrere poenget.

Brenning av pride-plagg folk har hengt opp, tilrop om at gruppen som helhet er uønsket etc går altså mer på folkegruppen enn på folkegruppens ideer. Oppsummert:

Kritikk av ideer selv om det er gjort ufyselig: Er lovlig og må nødvendigvis være lovlig i et liberalt samfunn.

Angrep på folkegruppe: Ulovlig og angriper individers trygghet og deltagelse i samfunnet.

Av
Herman Ekle Lund, ordførerkandidat
Oda Rygh, 28. kandidat
Drammen Venstre