
MENINGER: Juliane Herzog
Virksomhetsleder Boligsosialt, Kirkens Bymisjon
La oss møte mennesker med respekt – ikke forakt
MENINGER: I Drammen har vi i over ti år hatt kontakt med en gruppe
EØS-borgere som lever i en svært utsatt situasjon. De fleste har vært her
lenge, og vi kjenner dem godt. Hovedvekten er romer som har vært utsatt for
diskriminering og fordommer i generasjoner. De lever uten fast bolig, noe vi vet er en enorm kilde til stress, frykt og psykisk og fysisk uhelse.
De
forsøker å overleve og forsørge familien. De kommer fra en helt annen kultur,
som er ganske ulik vår egen. De lever i en akutt situasjon der de lever fra dag
til dag og søker løsninger for å dekke basale behov, noe som skalper utforinger
som må løses. Likevel blir de ofte møtt med mistenksomhet og forakt, der
løsninger som bortvising fra politiet fremstilles som den eneste løsning – som
i den nylige omtalen av tiggerleiren under Strømsøbrua i DRM24.
Det er lett å reagere på forsøpling og uorden. Når dette
berører en direkte i et nabolag er det ikke vanskelig å forstå at det skaper
frustrasjon og uro. Allikevel bør kommunen se etter løsninger som ivaretar
utfordringene for begge parter.
Det er viktig å forstå hvorfor disse menneskene er der. De
har ingen gode alternativer. Kirkens Bymisjon har i over ti år drevet tilbud
til denne gruppen, både i Drammen og i andre store byer. Vi har tett samarbeid
med kommunen. I vinterhalvåret tilbyr vi akuttovernatting fra kl. 22.00 til
07.00. Om sommeren har vi miljøarbeidere som følger opp akutt behov for
helsehjelp, råd og veiledning, samt tilgang til dusj og vask 2 ganger i uka.
Men vi ser at behovet er mye større enn det vi klarer å dekke. Det er behov for
et helårstilbud – og det har vi dessverre ikke midler til alene.
Vi tror ikke på å jage mennesker, som uansett ikke har en
plass. Vi tror heller på løsninger. Et minimum kan være å etablere et område
der disse menneskene kan oppholde seg, særlig i sommerhalvåret når
akuttovernatting ikke er tilgjengelig. Et område med toalett og container for
avfall ville gjort en stor forskjell. Kirkens Bymisjon kan bidra med
organisering og regulering. Den langsiktige og gode løsningen vil allikevel
vært et helårig akuttovernattingstilbud, med ansatte som følger opp og sikrer
verdighet.
Dette er mennesker som ikke bare er beskyttet av
EØS-regelverket – de omfattes også av menneskerettighetene. Norge har
forpliktet seg til å sikre retten til et verdig liv, til helse, til
ikke-diskriminering og til hjelp i nød. Norge må legge seg på samme linje
som EUs medlemsland. De har slått fast at ingen skal måtte sove ute av mangel
på akuttovernattingstilbud. Norske myndigheter må følge opp anbefalinger fra
menneskerettighetsorganer, som flere ganger har uttalt at Norge har en
menneskerettslig forpliktelse til å sikre akuttovernatting for alle.
Vi må slutte å behandle mobilitet som en trussel og begynne
å se det som en realitet. En realitet som krever ansvar, respekt og handling
ovenfor mennesker som lever på et minimum. For dette handler ikke bare om
forsøpling. Det handler om mennesker. Og hvordan vi som lokalsamfunn velger å
møte dem.