_mobil.png)
 16_9_nett_3.png)
Nå er det kong Haakon VIII’s tur
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: I 1991 var jeg en av meget få journalistene som var til stede på Slottet da kong Harald kom direkte fra Kongsseteren, der hans far, kong Olav, nettopp var død, for å holde sin første tale til det norske folk som konge.
Det var en meget spesiell og sterk opplevelse å befinne seg i det samme rommet som den nye kongen da han skulle henvende seg til folket for første gang. Jeg var derfor også blant de første som personlig fikk kondolere kong Harald etter farens bortgang.
Lørdag kveld, 35 år senere, var min plass foran TV-skjermen da kong Haakon holdt sin første tale i sin nye kongegjerning. Forskjellen mellom de to øyeblikkene var stor.
Mens kong Harald i 1991 nærmest kom rett fra kong Olavs dødsleie på Kongsseteren til Slottet for å tale til folket, ventet kong Haakon denne gangen over halvannet døgn etter farens død. Han hadde dermed helt andre forutsetninger for å forberede både talen og måten han ønsket å presentere sitt kongedømme på.
Derfor vil det også være urettferdig å sammenligne de to talene direkte. Men forskjellene forteller likevel noe om tiden, og om de to kongene.
Kong Haakons tale var lengre, mer personlig, varm og nær. Der kong Harald i 1991 opptrådte i uniform, møtte den nye kongen folket i mørk dress. Han hadde et fast blikk og utstrålte trygghet. Samtidig var det ingen tvil om at vi så en sønn i sorg over tapet av sin far.
Talen handlet om langt mer enn følelser. Den hadde substans og ga flere tydelige signaler om hvilken retning kong Haakon ønsker for sin kongegjerning
Det sterkeste øyeblikket kom kanskje da han gratulerte sin mor, dronning Sonja, med den 58. bryllupsdagen hun og kong Harald skulle ha feiret søndag. Da ble følelsene tydelige. Kongen viste sorgen uten at den tok overhånd.
Nettopp her viste kong Haakon en av sine styrker. Han klarte å balansere det personlige, det private og det offentlige på en måte som virket både naturlig og verdig. Men talen handlet om langt mer enn følelser. Den hadde substans og ga flere tydelige signaler om hvilken retning kong Haakon ønsker for sin kongegjerning.
Han har overtatt valgspråket «Alt for Norge», men gjorde samtidig klart hva ordene betyr for ham. Norge skal være et trygt land for alle som bor her, understreket han, samtidig som han minnet om at tryggheten og friheten vår ikke kan tas for gitt, og at vi må være villige til å forsvare dem, om nødvendig med livet som innsats.
Det var et alvor i dette budskapet som passer tiden vi lever i. Kongen la også stor vekt på at kongefamilien står samlet. I den sammenhengen var det viktig at han så tydelig understreket dronning Mette-Marits plass ved sin side og i kongehuset. Det var både en personlig anerkjennelse og et offentlig signal.
Kong Haakon gjorde det allerede i sin første tale klart at han ikke skal forsøke å være sin far. Like lite som kong Harald forsøkte å være kong Olav. En ny kongegjerning har begynt.
Det var kanskje dette som satt sterkest igjen etter talen: tryggheten i at han nå selv har overtatt ansvaret. Han kjenner arven han skal forvalte, men virker samtidig fast bestemt på å gjøre det på sin egen måte og i takt med sin egen tid. Som han selv gjorde klart: Nå er det hans tur.
Kong Haakon tar mål av seg til å være en konge av sin tid, med respekt for arven, men med blikket rettet fremover.
