Når selvskryt blir til refs svekkes tilliten

KOMMENTAR: Det er mange ulike refleksjoner jeg gjør meg som politiske kommentator her i DRM24 i stille stunder i solveggen nå om dagen.

Det kanskje ikke mange av dagens innbyggere i kommunen som har hørt om «ånden i Drammen». Et uttrykk som oppsto på slutten av 1880-årene og som refererte seg til en spesiell følelse eller stemning knyttet til byen Drammen. Dikteren Per Sivle, som ligger gravlagt på Strømsø kirkegård, og som har fått oppført en statue etter seg på Papirbredden, beskrev «ånden i Drammen» som: «Et symbol på byens konservative tradisjon med et innskrenket og til dels reaksjonært borgerskap».

At noe av stemningen fra «ånden i Drammen», som Per Sivle beskrev, henger igjen i dag, nærmere 150 år etter at Sivle skrev om sin opplevelse av Drammen og drammenserne, er etter min mening dessverre ikke til å komme forbi. At Drammen har et mer eller mindre lukket (innskrenket) borgerskap, også i dag, er det ikke vanskelig å få øye på. At dette borgerskapet er reaksjonært, har jeg ikke noe belegg for å si. At vi i dag ikke lengre kaller disse personene og organisasjonene for et borgerskap, men heller sier at de er fremtredende meningsbærere i byen og kommunen, er etter min mening bare en måte «å pynte bruden på».

Et fremtredende trekk ved «ånden i Drammen», var og er fortsatt selvskrytet, som opphøyer avsenderen til nærmest å pålegge hva andre også bør mene eller gjøre.

Skrytepaver kaller vi det på godt norsk i dag. En slik person eller gruppe bikker imidlertid lett over grensen til å bli tolket som refsere av alle andre i stedet for å få til en konstruktiv debatt om ulike temaer og problemer. Tydeligst ser vi dette i debattene mellom de ulike politikerne i Drammen.

Jeg synes en tidligere kollega av meg, forfatteren Anne Holt (hun var ansatt i Dagsrevyen i en periode) har tatt dette fenomenet på kornet i sin bok «Demonens død» fra 1995. Der uttaler en av karakterene i boken følgende: Kommer du med sjølskryt, eller for å fortelle meg noe vesentlig?

Den meningsbærende eliten i Drammen ser dessverre fortsatt, etter min mening, ikke ut til å ha noe forhold til ordet «forventningsavklaring».

Hva kan vi drammensere realistisk forvente, som innbyggere i kommunen, med den økonomien og den befolkningssammensetningen vi har? Drammen er fornyet. Det skjer mye positivt i kommunen og byen vår.

Ny bybro og nytt sykehus er like om hjørnet. Vi håper alle at dette skal blir positive tilvekster til Drammen, men å tro at den nye broen og det nye sykehuset skal løse alle problemene Drammen har er så langt fra virkeligheten som det går an å komme.

Hvorfor tenker jeg på «ånden i Drammen» og det Per Sivle skrev fra slutten av 1800-tallet, her jeg sitter i solsteiken sommeren 2025, lurer du kanskje på? Jo, det er fordi det særlig er intervjuer og uttalelser fra tre ulike personer, i avisen Drammens Tidende i løpet av sommeren, som har fått meg til å tenke på hvorfor vi drammensere fremstår som skrytepaver, som etter min mening bikker over til å bli refsere av alle andre som ikke skjønner hvor fint og bra alt er i Drammen. Her mine tre eksempler:

Dessverre strømmer det ikke på med nye innbyggere til Drammen. Sårt trengte skatteinntekter uteblir. Likevel har jeg sett mye selvskryt fra de gjenværende samarbeidsaktørene på borgerlig side. Sist ute er ordfører Kjell Arne Hermansen som i DT skryter uhemmet av hvor fart det er satt på boligutviklingen i Drammen under hans «regjeringstid». Hermansens uhemmede selvskryt omkring hvor mange byggeklare tomter det nå er i kommunen er trolig isolert sett riktig, men haken ved Hermansens selvskryt er likevel som han selv sier: «At det nå er opp til markedet og utbyggerne og ta stafettpinnen videre samt at utbyggingen på mange av tomten fortsatt ligger mange år frem i tid».

At store deler av bygg- og anleggsbransjen ligger med brukket rygg og at det ikke står noen kø av folk som ønsker å flytte til Drammen, faller det ikke ordføreren inn å nevne. Det hjelper lite med byggeklare tomter dersom ordtaket «evig eies kun et dårlig rykte» fortsetter å forfølge Drammen etter meget dårlig behandling av flere viktige saker i de senere årene. Som det heter på engelsk: «The proof of the pudding is in the eating». Selvskryt er dessverre ikke nok til å ta livet av et dårlig rykte. Til det kreves stabilt og sterk styring over lang tid.

Dessverre strømmer det ikke på med turister til Drammen nå i sommer heller. Dessverre legger de som kommer heller ikke igjen nok penger hos de ulike næringsdrivende i Drammen i forhold til hva som skjer i andre sammenlignende byer. Nok en gang er lederen i Byen vår Drammen, Tom Søgaard, ute med å fortelle at det bare er en myte at Drammen ikke er en turistby. At flere av Drammens restauranter, og serveringssteder holder stengt i sommer på grunn av lite besøk og dermed dårlig økonomi, har ikke sentrumslederen noen sans for.

Slik jeg leser Søgaard kommer han tvert imot med en skjult refs mot de virksomhetene som, av økonomiske grunner, velger å holde stengt i sommer på grunn av lavt besøkstall, når han i DT sier: «Vi kjemper for et attraktivt Drammen for både innbyggere og besøkende, men det er ikke attraktivt hvis det er stengt. Hvis man opprettholder tilbudet så er det ting å oppleve, og det mener vi er veldig viktig», sier Søgaard.

Mener virkelig lederen i Byen vår Drammen at restauranter og utesteder skal holde åpent selv om det ikke er økonomisk forsvarlig, eller hva mener han med sine uttalelser?

2025 er den tredje sommeren sammenslutningen av det som blir kalt «Attraktive Drammen», er i funksjon. Dette samarbeidet mellom Drammen kommune, Byen vår Drammen og Drammens Tidende, ble startet vinteren 2023 på initiativ fra daværende ordfører Monica Myrvold Berg (AP) for å få flere turister til Drammen. Bakgrunnen var også den gang at tall fra DNB viste at det ble lagt igjen for lite penger hos de næringsdrivende i Drammen i sommer månedene.

Dessverre er ikke Strømsgodset lenger et topplag i norsk fotball. Etter seks eller sju trenerskifter på nesten like mange år, er det fortsatt ingen meningsbærere som setter spørsmålstegn ved de styrende organene og administrasjonen i klubben. Så vidt jeg vet er de som ansetter trenere.

Likevel tillater Kim Rolund, mangeårig reiseleder i Godsetunionen, seg å refse alle drammensere og andre fotballinteresserte fordi de ikke møter opp på Strømsgodset hjemmekamper.

«Laget fortjener høyere tilskuerantall enn de fire til fem tusen personene som møter opp på hjemmekampene på Marienlyst», sier Rolund.

Toppfotball er blitt en meget viktig del av underholdningsindustrien, også her i landet, og hvordan Rolund og hans likesinnede tror de kan refse eller true folk til å gå og se på dårlige fotballkamper, er ikke til å tro. Det får være måte på å leve i sin egen lille boble.

Kanskje det beste rådet til Rolund og Godsetunionen ville være å slutte å fortegne virkeligheten. Den beste medisinen er vel at laget og klubben gjør seg fortjent til større interesse fra de fotballinteresserte, og ikke omvendt.

I underholdningsbransjen blir stykker raskt tatt av scenen dersom ikke innholdet er godt nok for publikum. I fotball ender det med nedrykk til en lavere liga dersom laget ikke er godt nok. Å prøve å legge ansvaret for et eventuelt slik nedrykk på alle de drammenserne som ikke møter opp på Marienlyst, er rene skivebommen, men dessverre i tråd med «ånden i Drammen».

Når det gjelder de tre sakene som jeg har trukket frem her, tror jeg det meste kan samles opp i Salomons ordspråk 27.2. «La en annen rose deg, og ikke din egen munn, en fremmede og ikke dine egne lepper».