VIL HA BORT «A4-SKOLEN»: Høyre-trioen Jan Tore Sanner, ordførerkandidat Kjell Arne Hermansen og fylkesordførerkandidat Tore Opdal Hansen ønsker et mer variert og skreddersydd utdanningsløp. I bakgrunnen er det noen heldige elever på sommerskole ved Marienlyst.

Slik skal Høyre løfte gutta i skolen:
- Vil sette i gang umiddelbart

- Guttas problemer er samfunnets problemer, mener Høyre. Nå lanserer de 11 nasjonale tiltak de vil gjennomføre i Drammen om de kommer til makta.  

Alexander Jansen
Journalist/redaktør
Publisert Sist oppdatert

DRAMMEN: - Dette er et valgløfte, forsikrer Høyres ordførerkandidat Kjell Arne Hermansen i Drammen. 

Sammen med tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner har Hermansen og fylkesordførerkandidat Tore Opdal Hansen møtt opp ved Marienlyst skole i Drammen med et budskap om at nå er det guttas tur til å løftes i skolen.

- I dag er det betydelige kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter på alle nivåer i utdanningssystemet. De starter allerede i barnehagen og vi ser forskjeller i språkutvikling, karakterer, behov for spesialundervisning, gjennomføring i videregående og antallet som tar høyere utdanning. Det er svært bekymringsfullt, og guttas problemer er samfunnets problemer, sier Sanner til DRM24.

Han viser til Stoltenberg-utvalget, som har slått fast at kjønnsforskjellene får konsekvenser for arbeid, helse og familiesituasjon. 

2,5 ganger så mange gutter som jenter fikk mindre enn 3 i snitt fra ungdomsskolen. Av disse er det så mange som seksti prosent som ikke fullfører videregående opplæring.

- Det er behov for stadig mer skreddersøm som ser hver enkelt elev, og derfor lanserer vi elleve tiltak. Utfordringene kan best løses i kommunene og i grunnskolen, sier Sanner.

Kjønnsforskjeller i skolen Drammen og Viken

  • 7600 gutter får spesialundervisning i Viken, dobbelt så mange som jentene.
  • I Drammen får 577 gutter og 316 jenter spesialundervisning
  • 4,7 prosentpoeng flere gutter enn jenter kan ikke lese skikkelig når de starter på ungdomsskolen. (30,1 vs 25,6, NP lesing 8.trinn)
  • 15,3 prosent av gutta i Viken går ut av ungdomsskolen med ingen karakter eller under 30 grunnskolepoeng.
  • Gutter har i snitt 41,2 grunnskolepoeng mot i snitt 45,6 poeng blant jentene
  • 77,7 prosent av gutta, 7,4 prosentpoeng færre enn jentene (85,1), fullførte videregående skole i Buskerud innen fem år. (2016-2022-beregningen, siste hos ssb)
  • Gutter skårer dårligere enn jenter i standpunktkarakter i 10.trinn på alle fag utenom kroppsøving:

Viken:

  • Engelsk – G: 4,2 J: 4,5
  • Matematikk – G: 3,7 J: 3,9
  • Naturfag – G: 4,0 J: 4,5
  • Norsk hovedmål: G: 3,7 J: 4,4

Vil fjerne «A4-skolen»

I Drammen mener Kjell Arne Hermansen at dagens styre ikke ønsker å få fram tallene på hvordan det står til. 

-  Vi ser at antallet gutter som får spesialundervisning langt overgår eller nesten dobler antallet jenter. Vi må vite hvordan det ligger an og sørge for at de som trenger det får hjelp, sier Hermansen.

Sanner mener at en mer praktisk og variert ungdomsskole vil treffe gutta bedre for å få tilbake motivasjonen for de som sliter underveis.

- Det er viktig å gå bort ifra A4-skolen til Arbeiderpartiet og heller ha flere veier til målet. Det kan være sommerskoletilbud, det kan være et 11. skoleår og det kan være alternative opplæringsarenaer. Det må være mer praktisk variert undervisning. Det er løsningen på at flere kan få billetten inn i arbeidslivet etter å ha fullført videregående skole, sier Høyres kunnskapsminister i forrige regjering.

Et av tiltakene Sanner har på listen over tiltak er flere såkalte minoritetsrådgivere på ungdomsskoler og videregående skoler med stor innvandrerandel.

- Vi fikk på plass flere når vi var i regjering. Nå har det stoppet opp. Vi trenger folk med kunnskap om ungdom med innvandrerbakgrunn sine særligere utfordringer, sier Sanner.

Vil gjeninnføre et 11. skoleår

Blant de elleve punktene Høyre vil gjennomføre om de får makta er et 11. skoleår for de som trenger det for å komme inn på videregående.

- Hvorfor lanseres dette i Drammen?

 - Da jeg var kunnskapsminister og vi hadde ordføreren i Drammen hadde vi «Ung 11»-prosjektet med det 11. skoleåret i grunnskolen, som var et veldig godt tilbud. Kommunen jobbet godt og systematisk for de som ble hengende etter. Jeg besøkte dette tilbudet i Drammen hvor det fungerte godt, og brukte det som eksempel nasjonalt, sier Sanner.

Det er Drammen og Oslo som har hatt tilbudet, og nå ønsker Sanner at flere kommuner og fylkeskommuner over hele landet bør etablere det samme.

Kjell Arne Hermansen og Tore Opdal Hansen fra Drammen har vært involvert i forslagene til tiltak som Høyre nå lanserer. Hermansen forteller at han var forundret over at Ung11 ble lagt ned av de rødgrønne da de kom til makta i 2019.

- Dette hadde en veldig stor treffprosent. 90% gjennomførte videregående skole etter å ha gått det ekstra året, og derfor vil vi gjeninnføre det nå. 

- Det er et valgløfte?

- Det er et valgløfte og en viktig del av skolepolitikken vår i Drammen. Det vil være en av våre hovedsaker og vi vil sette i gang arbeidet umiddelbart, sier Hermansen.

Ønsker mer sommerskole

Tidligere drammensordører Tore Opdal Hansen trekker også frem hvor viktig sommerskoletilbudet er og har vært for de elevene som kan benytte seg av det. Dette vil Hansen ha mye mer av, også på VGS- og fylkesnivå.

Han viser til at man i den forrige perioden ga 60 av 40.000 VGS-elever i Viken tilbudet om sommerskole blant de som ikke ville fått vitnemål på grunn av fravær eller for lave standpunktkarakterer.

- 50 takket ja og alle bestod. Noen fikk to, flere fikk tre og enda flere fikk fire i karakterer. Noen færre fikk fem og én fikk seks. Da fikk de rett og slett en restart på hele skoleløpet sitt. Langt flere av de som i utgangspunktet har litt hull i skoleløpet sitt burde få anledning til å rette det opp, sier Opdal Hansen.

- Vi må ha mer skreddersom for å få flere til å fullføre og bestå, for de tallene er altfor dårligere i dag. De er et godt bidrag til gode skattebetalere istedenfor en utgift på de kommunale budsjettene. Best for kommunen og best for de det gjelder, sier Opdal Hansen.

Dette er Høyres 11 tiltak for å løfta gutta i skolen

  1. Mer bruk av fleksibel skolestart: Flere gutter kan ha nytte av å starte senere på skolen og bør få muligheten til det gjennom dialog mellom foreldre, skole og kommune, og fjerne kravet til sakkyndig uttalelse.
  2. Ungdomsskolereform: Vi må gi elevene en mer praktisk og variert ungdomsskole. Særlig i slutten av grunnskolen fester tidlige utviklingstrekk seg og motivasjon og mestring faller. Hvis ikke de grunnleggende ferdighetene er tilstrekkelig ut av grunnskolen vil en stor andel slite med å fullføre videregående eller klare seg i arbeidslivet.
  3. Flere alternative opplæringstilbud: Elever som ikke opplever at den ordinære skolen passer for dem kan ha stor nytte av et alternativt opplæringsopplegg utenfor klasserommet som kan gi praktisk erfaring, økt motivasjon og en vei tilbake til sosial og faglig mestring..
  4. Mer tidlig innsats: Flere barn og elevers lærings- og utviklingstrekk må oppdages og møte tilpassede tiltak tidligere slik at små utfordringer ikke får vokse seg store.
  5. Styrke spesialundervisningen: Nesten 70 prosent av de som får spesialundervisning (individuell tilrettelagt opplæring) er gutter, og over halvparten av timene er ikke gitt av lærere, men assistenter. Skolen og kommunen må sikre at vi vet om timene faktiske blir gjennomført, og at alle som trenger det får vedtak om individuell tilrettelagt opplæring får de timene de skal ha, gitt av personale med rett kompetanse.
  6. Styrke oppfølgingstjenesten: Legge til rette for at Oppfølgingstjenesten kommer tidligere inn og får jobbet mer forebyggende for å hindre at elever som står i fare for å droppe ut av skolen gjør det.
  7. Gi mer tid før videre utdanning: Gjeninnføre “Ung 11” i Drammen som gir mulighet til personlig og faglig utvikling før eleven skal starte på videregående i samarbeid mellom kommune og fylkeskommune.
  8. Styrket fraværsoppfølging: Fravær skal registreres og følges opp fra dag én for å fange opp og forstå årsakene bak fraværet tidlig, og sikre oppfølging og tiltak som sikrer sosial og faglig mestring.
  9. Redusere antallet norskkarakterer: Endre fra to til én skriftlig norskkarakter i skolen for å redusere karakterforskjellen mellom kjønnene som forplanter seg i videre muligheter for utdanningsvalg.
  10. Øke antall minoritetsrådgivere ved videregående skoler og ungdomsskoler med høy innvandrerandel.
  11. Mer forskning og kunnskap om tiltak som fungerer: Høyre vil aktivt ta i bruk kunnskapsmiljøer regionalt og nasjonalt for å forske og utprøve flere ulike tiltak som kan løfte gutta i skolen.
politikk nyheter
Powered by Labrador CMS