Sommeren i Drammen som vi vil huske for noe helt annet enn 52 sommerdager

KOMMENTAR: Sommeren i Drammen i år kunne virkelig blitt en av dem vi husket med glede. 52 sommerdager på rad. Best i Norge for en gangs skyld. Rekordvarme og rekordstort ølsalg fra Aass. Det lå godt an til å bli sommeren da vi drammenserne kunne lene oss tilbake, nyte sola og for en gangs skyld la andre deler av landet misunne oss.

Slik kommer vi neppe til å huske sommeren 2026. Den forferdelige brannen på Stenseth skygger over alt annet som har skjedd i Drammen i sommer. En tragedie av et omfang som gjør rekordvarme, rekordølsalg fra AASS og andre sommerlige trivialiteter fullstendig uvesentlige. Brannen kommer, med rette, til å sette sitt preg på Drammenssamfunnet i lang tid fremover.

Sommeren har også vært preget av at to av de store bautaene i Drammenspolitikken har gått bort. Tidligere Høyre-ordfører Turid Wickstrand Iversen og gruppeleder for Høyre Johan Baumann. To politikere som på hver sin måte la ned en betydelig innsats for byen og som fortjener stor ære for sitt bidrag til utviklingen av Drammen. Det blir tommere når slike mennesker blir borte.

Ellers har sommeren bydd på både vold og konkurser. Det mest urovekkende er kanskje at vi begynner å bli så vant til begge deler at vi knapt reagerer. I fjor forsvant navnet til den gamle, tradisjonsrike herreforretningen Ødegaard fra Torget Vest. Butikken fikk nytt navn og ble dansk. Nå ser vi resultatet: konkurs og stengte dører. Tragisk, spør du meg.

Ikke bare fordi enda en butikk er borte, men fordi nok en tradisjonsbedrift i Drammen forsvinner. Vi noterer det, trekker kanskje litt på skuldrene og går videre uten å tenke særlig over hva byen egentlig mister underveis. For samtidig åpner stadig nye butikker, kebabsjapper og sushirestauranter. Alle skal naturligvis tilby oss drammenserne noe nytt, spennende og helt særegent. Mange av dem blir dessverre døgnfluer.

Da er det fristende å spørre: Er det vi drammenserne som ikke vet hva vi vil ha, eller er det butikkeierne og restauranteierne som overvurderer hvor mye nytt denne byen faktisk har plass til?

Fotball-VM og fotballfeberen gikk også bemerkelsesverdig raskt over. Kravene om ølkraner og utesteder som nærmest skulle holde åpent døgnet rundt, hører vi ikke så mye om lenger. Det er fort gjort å bli blendet av noen øyeblikks fotballmagi. Hverdagen har en lei tendens til å komme tilbake også etter en fotballfest.

Fra Drammenspolitikerne har det ellers vært merkelig stille i sommer. Kanskje har tragedien på Stenseth fått flere til å stoppe opp og tenke seg om. Det ville i så fall være forståelig. Vi jo håpe!

Helt stille har det likevel ikke vært. Avhopperen fra FrP til INP, Ulf Erik Knudsen, har klart å hisse på seg Partiet Sentrum med sitt syn på integreringspolitikken i Drammen. Heller ikke det er særlig oppsiktsvekkende. Politisk temperatur rundt integrering er etter hvert blitt omtrent like forutsigbart som at høsten følger etter sommeren.

Spørsmålet er derfor hva vi kan vente oss når ferien er over og hverdagen for alvor vender tilbake. Valgkampen og ikke minst nominasjonskampene foran neste års kommunevalg vil etter hvert komme i gang. Begge deler kan skape temperatur dersom vi skal dømme etter erfaringene fra Drammenspolitikken de siste årene.

Det er likevel lov å håpe at folkeskikk og en anstendig debattkultur denne gangen kan få større plass enn utskjelling og lite flatterende personkarakteristikker. Politisk uenighet er både nødvendig og sunt. Personangrep gjør sjelden Drammen til en bedre by.

Og politikerne kommer til å ha mer enn nok av reelle problemer å være uenige om. Drammensskolen er ett av dem. Det har blitt 540 færre elever i Drammensskolene de siste årene går det frem av en sak her i DRM24, samtidig som elevene fortsatt ligger under landsgjennomsnittet i leseferdigheter. Færre elever betyr også mindre penger fra staten.

Likevel er selve skolestrukturen fredet. Hvordan innholdet i skolene skal rustes opp, kvaliteten forbedres og økonomien bringes i balanse når elevtallet og inntektene faller, uten at et eneste halvfullt eller tomt klasserom skal røres, er fortsatt ubegripelig for meg.

Det må da være bedre å bruke pengene på innholdet i skolen, på lærerne og elevene, enn på å fyre for kråka i bygg vi ikke lenger trenger fullt ut. Så hva sitter vi igjen med etter sommeren 2026? Vi fikk 52 sommerdager på rad og kunne skryte av å være best i Norge. Vi fikk rekordvarme, rekordstort ølsalg og noen uker hvor Drammen viste seg fra sin aller beste sommerside.

Men vi mistet også mennesker som har satt tydelige spor etter seg. Vi mistet enda en tradisjonsbedrift. Vi har sett vold, konkurser og utfordringer som ikke forsvinner fordi sola skinner. Og fremfor alt fikk vi tragedien på Stenseth. Den setter alle andre sommerbegivenheter i perspektiv.

Nå kommer høsten. Politikerne vender tilbake, valgkampen nærmer seg, og de gamle konfliktene kommer ganske sikkert til å våkne fra sommerdvalen. Da kan det være verdt å huske én ting:

Etter en sommer som har minnet oss så brutalt om hva som virkelig betyr noe, burde det være mulig også for Drammens politikere å bruke litt mindre energi på hverandre, og litt mer på Drammen. Det vil i tilfelle virkelig være en høstnyhet som det er verdt å skrive om.