Spennende valgkamp: Noen drammens­politikere vil kunne møte seg selv i døra

KOMMENTAR: At valgkampen foran stortingsvalget 8. september er kommet i gang, har vel mange fått med seg. Jeg tror det allerede nå det kan slås fast at dette valget blir mye mer spennende enn det de fleste av oss har forutsett.

Min vurdering i øyeblikket er at det blir et uhyre jevnt løp mellom de to blokkene i norske politikk. Det er ikke lenge siden alle trodde at Jonas Gahr Støre og hans regjering ville ble feid ut av regjeringskontorene ved høstens valg. Slik er det ikke lenger. Sannsynligheten for et regjeringsskifte vil jeg i dag sette til 50-50.

I tillegg er det blitt mer og mer klart at dette valget ikke bare har to statsministerkandidater, men tre. Nemlig Jonas Gahr Støre (AP), Sylvi Listhaug (FrP) og Erna Solberg (H). I tillegg til innholdet i de ulike politiske sakene ligger det derfor også an til at dette valget blir et statsministervalg.

Til nå har nyhetsbildet vært dominert av utenrikspolitiske saker. Krig i Ukraina, forferdelige scener fra Gaza og ikke minst en meget uforutsigbar president Trump i USA. Alt dette har skapt en stor utrygghet blant folk fleste, også her i landet.

Utenrikspolitikk har svært sjelden vært en viktig valgkampsak i Norge, og derfor har trioen Jonas Gahr Støre, Stoltenberg og Espen Barth Eide med sine tunge utenrikspolitiske erfaringer blitt sett på som trygge og troverdige. Særlig i motsetning til Frps Sylvi Listhaug.

Etter å ha opplevd den første ordentlige uken i valgkampen, er det imidlertid grunn til å stille spørsmålstegn ved om ikke de mer nære innenrikspolitiske sakene vil få en mer fremtredende plass i valgkampen, og da ser vi allerede at både Sylvi Listhaug og ikke minst Erna Solberg komme sterkere på banen. Dersom utenrikspolitisk utrygghet fortsatt får dominere valgdebattene vil dette tjene AP og Jonas Gahr Støre, mens med fokus på nære ting som skole, helse og skatt mm. vil særlig Høyre og FrP få vist seg frem mer.

At Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er klare på at de ønsker FRP og Sylvi Listhaug som sin hovedmotstander i valgkampen, er for å tydeliggjøre forskjellene i det politiske landskapet. Høyre er blitt mer og mer utydelig og partiet klarer heller ikke å sette agendaen, og havner derfor ofte bakpå.

På godt norske kan jeg si at det Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet nå gjør er å «skremme» usikre velgere med at Sylvi Listhaug kan bli statsminister i en borgerlig regjering.

At det spillet som nå foregår rundt spørsmålet om Sylvi Listhaug (Frp) er statsministerkandidat er mer viktig for partistrategene og pressen enn for velgerne, tror jeg imidlertid partiene bør legge seg på minnet. En troverdig sammenhengende politikk er fortsatt viktigere enn personspørsmål.

At Erna Solberg har gjort en meget stor innsats både som partileder i Høyre og som statsminister i Norge, er udiskutabelt. Likevel er jeg ikke i tvil om at det det var galt av Høyre å beholde Erna Solberg, som leder og statsministerkandidat, etter saken om ektemannen Sindre Finnes aksjebravader. Å tro at Høyre skal komme tilbake til gamle høyder med Erna Solberg som leder, virker ikke særlig realistisk. Vi skal likevel ikke avskrive at Erna Solberg igjen kan bli statsminister etter valget i september. Et borgerlig flertall bestående av de fire partiene Frp, Høyre, Venstre og KrF vil gi en regjering med Erna Solberg som statsminister dersom Frp blir mindre enn de tre andre partiene til sammen. Uansett om Sylvi Listhaugs mantra er at det største partiet skal ha statsministeren.

Sylvi Listhaugs mulighet til å bli statsminister er enten i en firepartiregjering der FrP alene er større enn Høyre, Venstre og KrF til sammen, eller i en flertallsregjering av Høyre og Frp der FrP er det største partiet. Det siste er vel kanskje ikke et realistisk scenario, slik meningsmålingene ser ut for Høyre i dag.

På rødgrønn side kan det se ut til at Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre både må ha med seg Miljøpartiet og Rødt for eventuelt å få flertall for å fortsette i regjering. Når valgkampen nå hardner til vil vi nok derfor få oppleve at Høyre og FrP vil bruke dette for alt det er verdt. Også langt inn i Arbeiderpartiets innerste gemakker er det bekymring over hva det eventuelt vil bety dersom, særlig Rødt, får innvirkning på en eventuell nye Arbeiderpartiregjerings politikk.

Det er altså mye som er uavklart og spennende i norsk politikk for øyeblikket. Mye kan skje frem til 8. september, og det kan være stor forskjell på hva folk svarer på spørsmålet om hva de vil stemme i en meningsmåling i mai/ juni og hva som skjer når virkeligheten er der og stemmeseddelen skal legges i valgurnen. Det har vi sett flere eksempler på tidligere.

Det er usikkert å vite hvordan velgerne og lokalpolitikerne i drammensområdet vil oppleve valgkampen. Personlig er jeg imidlertid særlig spent på hvordan Venstre med Herman Ekle Lund og KrF med Turid Thomassen i spissen, vil forholde seg til at deres moderpartier på riksplan går til valg på en regjering der FrP vil kunne få en betydelig innflytelse. Ingen av politikerne i Drammen kommunestyre har vel uttrykt «større allergi» mot nettopp Fremskrittspartiet enn KrF og Venstre. At KrFs leder Dag-Inge Ulstein senest søndag åpnet for å støtte Sylvi Listhaug, også som statsminister dersom valgresultatet tilsier det, kan ikke gjøre det lettere for KrF og Turid Thomassen i Drammen, selv om hun har vært god til «å svelge kameler».

Ulsteins uttalelser setter selvfølgelig også press på Venstre både sentralt og lokalt. Det er imidlertid noe som heter å møte seg selv i døren, og at politikk er det muliges kunst.

Selv om vi nå er inne i en stortingsvalgkamp kan det vel være aktuelt for både Venstre og Kristelig Folkeparti i Drammen å studere begge disse munnhellene nøyere under resten av høstens valgkamp.

Kjedelig blir det i hvert fall ikke frem mot 8.september.