Derfor leker de katt og mus med politiet på offentlig vei

DRAMMEN: Høsten 2017 slo politiet til mot det de betegnet som et «streetrace»-miljø i Drammen hvor det flere ganger skal ha vært gateløp i reneste «Fast & The Furious»-stil.

- Det er noe av det mest sinnsyke jeg noen gang har sett på veinettet i Drammen, uttalte et vitne til DRM24 da.

Siden da har ikke miljøet dempet aktiviteten, heller tvert imot. At de som deltar sperrer av gatestrekninger for å kappkjøre, er heller ikke noe nytt, og er noe som har vært tilfelle flere ganger i løpet av våren her i distriktet, ifølge politiet. 

To miljøer - økt aktivitet

Etter hva DRM24 kjenner til er det hovedsakelig to miljøer som skiller seg ut. Det ene er de klassiske rånerne som for det meste henger rundt på parkeringsplasser og bensinstasjoner i mer slitne og modifiserte, normale biler, og kanskje tar en og annen «burnout».

Det andre miljøet er de med en litt annen tilnærming til bilkultur, og som er mest opptatt av selve kjøringen - og da gjerne i påkostede og dyre sportsbiler i millionklassen.

De samme opplysningene sitter også politiet med. Innenfor disse miljøene igjen er det mange ulike grupperinger, hvor noen er mer synlige enn andre, og praktiserer ulike grenser for hva som kan tillates. Miljøet er stort, og blir stadig større og mer uoversiktlig.

- Det virker som det er en økt aktivitet av biler med mye lyd, det er det ingen tvil om, selv om vi ikke har noen konkrete tall eller målinger, sier seksjonssjef for patruljeenheten i drammenspolitiet, Jan Dystland, til DRM24.

På innsiden

- Vi er litt mer hardcore bilentusiaster enn rånerne, forteller en av dem som har stilt opp for å snakke med DRM24 om miljøet de er en del av.

Det er folk i ulike aldre og med ulike bakgrunner. En av dem er en familiefar i 40-åra med litt mye adrenalin i blodet. Han er helt avhengig av å beholde førerkortet i jobben. En annen jobber i barnehage. 

Felles for alle sammen er at de gjerne har bakgrunn fra gatebilmiljøet eller motorsport, og at bilkjøring er en lidenskap. Av naturlige årsaker vil ingen av dem stå frem med navn og bilde.

- Noen går til psykologen, mens andre kjører bil. Selv har jeg påkostet bilen 700.000 kroner. Bilinteressen i Norge er voldsomt stor, men vi har veldig få arenaer å utfolde oss på, forteller den barnehage-ansatte.

- Har dere forsøkt å finne steder hvor dere kan utfolde dere fritt helt lovlig?

- Vi har forhørt oss en del steder, men det er blankt nei. Drømmen ville vært et sted vi lovlig kunne sperret av og holdt på med dette. Gjerne en industritomt, forteller gutta.

- Og da trekker dere ut på offentlig vei isteden?

- Problemet er at vi må ha muligheten til å komme oss unna. Derfor kan vi ikke holde på lenge av gangen. Det er alltid noen som ringer, og på et eller annet tidspunkt kommer politiet. Derfor må vi flytte oss rundt.

Dragrace

Gruppen DRM24 møter består av 10-15 personer. Men det kan komme opptil 30 streetracere for å delta på dragrace. Ifølge de lokale gutta kommer det folk helt fra Jessheim til Drammen for å være med.

Det nevnes tre konkrete steder i Drammen og Lier som blir brukt til dragrace (kappkjøring en mot en fra stillestående til et angitt punkt). Det er ofte snakk om folketomme og øde veistrekninger. Her kjøres det dueller med fortløpende utslagning til én står igjen som vinneren. Bilene som er med har ofte over 500 hestekrefter.

- En gjeng med rånere står bak og sperrer, så de som deltar kan kjøre om kapp foran. Vi har folk rundt på sideveiene som sperrer av- og påkjøringer og følger med, og på den måten ivaretar sikkerheten, forteller de.

- Så kjører vi kanskje ti drag før vi stikker videre til neste sted.

Føler seg forfulgt

En felles holdning er at de føler seg forfulgt av politiet og uglesett av folk flest. De er overrasket over i hvor stor grad de føler at politiet prioriterer streetracing kontra mer alvorlig kriminalitet.

- Det vi driver med er bare moro, og ikke helt ansvarsløst, mens andre går rundt på gata med kniv og stikker ned folk, så det synes vi er litt pussig, sier en.

- Mange ting blir ikke prioritert av politiet, men er det melding om en trimmet moped, kommer dem med en gang. Dette har nok litt å gjøre med at politiet også synes det er morsomt å kjøre bil, sier en annen.

De DRM24 snakker med, poengterer at det de driver med, gjøres på områder og tidspunkter med minst mulig risiko i forhold til andre trafikanter, og at de tar avstand fra slik kjøring som har forårsaket ulykker.

Fartsetapper

Mye av kjøringen som har vært omtalt i media de siste ukene foregår imidlertid rundt «sentrumsringen» i Drammen, Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Holmenbrua, Strandveien og Øvre Sund Bru.

De høyeste hastighetene finner man i Rosenkrantzgata mellom Vårveien og travbanen - og på E18. Bergsenga i Skoger og strekningen mellom Brakerøya og Kjellstad er to steder hvor det regelmessig kjøres det remmer og tøy kan holde med hastigheter langt over 200 km/t.

- Dette forekommer når det går over til gulblink på kvelden. Jeg bor selv på Åssiden og hører jo godt hva som skjer i «Rosen», sier patruljesjef Dystland.

Etter hva DRM24 erfarer fra flere kilder blir det foretatt tidsmålinger på enkelte av strekningene rundt byen, hvor det handler om å være raskest.   

- Jeg er ikke overrasket over det. Men grunnen til at det er gulblink om natta er ikke fordi man skal gi full gass oppover «Rosen», det er blant annet fordi tungtransport skal komme lettere gjennom byen, sier Dystland.

Mange naboklager

Etter hvert som lydbildet og farten øker i takt med stadig grommere biler, har det også blitt stadig flere klager til politiet fra beboerne i nærheten av de utsatte områdene. 

- Det er mange klager fra leilighetene rundt Shell på Brakerøya og i Rosenkrantzgata. Jeg må si jeg forstår dem. Selv om man bor midt i byen, betyr ikke det at man skal godta alt. Lyden bærer innmari godt, sier Dystland, som også peker på området rundt Eiker-senteret som et problemområde.

Patrulje-sjefen mener at bilførerne det gjelder til syvende og sist må ta et ansvar selv. 

- Jeg håper dem ser alvorligheten i dette. Bileiere og bilførere må ta hensyn. I en del tilfeller er det også foreldre som eier de aktuelle bilene, som bør følge litt ekstra med, sier Dystland.

Nesten maktesløse

For politiet er det «streetracingen» noe de tar på alvor. Spesielt etter den fatale ulykken på Brakerøya i begynnelsen av april har politiet intensivert aktiviteten i aktuelle områder på kvelds- og nattetid. 

Men det har gitt svært begrensede resultater, selv om det nylig har røket noen førerkort på E18 i Vestfold i forbindelse med kappkjøring. I vinter fikk to unge menn beslaglagt førerkortet for kappkjøring på E18 ved Kjellstad, og i fjor høst greide politiet å ta tre unge bilførere på rappen etter kappkjøring i Rosenkrantzgata, hvor samtlige mistet lappen - raskeste mann ble målt til 140 km/t. I november ble en 18-åring tatt i 170 km/t i Rosenkrantzgata etter å ha hatt lappen i 12 dager.

Lovens lange arm er imidlertid avhengig av en god porsjon flaks med tid og sted for å kunne hanke inn «storfangsten». Jungeltelegrafen sprer seg fort, og kombinert med sosiale medier, kløkt og vilje til å unndra seg politiets metoder skal det mye til for politiet å få full uttelling.

- Vi prøver å ha kontroller på de aktuelle strekningene så ofte vi kan. Men ryktene sprer seg fort, og det tar ikke lang tid før de vet at vi er i området, sier Dystland. 

- Hvilke andre virkemidler kan dere ta i bruk? Mange av bilene er trolig ikke «forskriftsmessig anordnet?»

- Regelverket er som det er, men det er ganske vrient å måle desibelnivå og effekt. Har vi mistanke om noe muffins kan vi gi en mangellapp, som fører til at kjøretøyene blir kalt inn til biltilsynet for kontroll, sier Dystland. 

- Har forsøkt samarbeid

Etter at det forrige gang var fokus på problematikken i Drammen i 2017, uttalte daværende trafikkkoordinator Geir Oustorp i drammenspolitiet til DRM24 at han var skuffet over miljøet. 

- Vi har forsøkt å samarbeide med miljøet, tilby eskortekjøring ved ulike anledninger og vært snille og forsøkt å legge forholdene til rette. Det er da skuffende å se hva man får i retur.

- Hva har du å si til dem som mener seg forfulgt?

- De har selv satt standarden. Da blir det ikke mye til samarbeid i retur, sa Oustorp den gangen.

Risikerer heller biljakt enn å bli tatt

For de det gjelder, er godt klar over at konsekvensene man risikerer dersom man blir tatt i de hastighetene det ofte er snakk om, er store å bære. I tillegg til førerkortbeslag og bøter kan også jobb og fengselsstraff være en del av innsatsen man risikerer.

Derfor har man i drammensområdet sett flere tilfeller av hasardiøse biljakter de siste årene, hvor politiet har måtte gi opp jakten fordi de det jaktes på satser alt på å slippe unna. 

Senest denne uka forsvant en eller flere motorsykler for politiet på Åssiden etter råkjøring i Rosenkrantzgata. Enkelte blir imidlertid tatt, slik som i Strandveien høsten 2018. En 24 år gammel mann skal ha holdt 120-130 km/t gjennom sentrum og kjørt på en politibil for å slippe unna.

Andre ganger ender dessverre kappkjøringen i ulykker, som nå nylig på Brakerøya eller i Rosenkrantzgata i september 2018, hvor to biler ble totalvrak etter kappkjøring, eller i Havnegata høsten 2017 hvor fem biler var involvert i en voldsom kollisjon i høy fart.

- Jeg føler at nivået på bilene har økt, men at kjøreferdighetene mangler. Det er en dårlig egenskap med slike biler det ofte er snakk om. Å lære å håndtere en bil på grensen er ikke spesielt lurt på offentlig vei. Det blir ofte en dyr lærepenge, sier en sentralt plassert kilde i streetracingmiljøet til DRM24.

DRM24 gjør oppmerksom på at noen av bildene i denne reportasjen er tatt ved tidligere anledninger.

LES OGSÅ:

Politiet slo til mot kappkjøring på E18 - målte hastigheter over 200 km/tLeserinnlegg: «Kjære unge, voksne bilførere - var dette tøft?»Kameratgjengen i sjokk - Brakerøya-ulykken preger bilmiljøet 
Politiet slo til mot råkjøring med kontrollaksjon i sentrumØyenvitne bekrefter kappkjøring: - Var sikker på ingen overlevde
Fastklemt etter alvorlig ulykke - to tenåringer til sykehus