Krangler om funkis-utbygging

DRAMMEN: Tirsdag 12. mai skal byggingen av tre funkisboliger i Rebbansbakken i Drammen opp til behandling i formannskapet. I rådmannens innstilling gir han klarsignal til at boligene kan bygges, på tross av høylytte protester fra naboene. Flere av naboene reagerer både på selve prosessen, byggene og adkomstveien. 

- Jeg er i utgangspunktet positiv til at tomta blir bebygd, men ikke med så mange boenheter som er planlagt, sier Einar Størdal som bor i Rebbansbakken. 

Tydelig skuffet over at Drammen kommune ikke lytter til naboenes innsigelser ser han nå at rådmannens forslag om å bygge tre nye funkisboliger i Rebbansbakken står i fare for å gå gjennom formannskapet tirsdag. 

- Føler du at du har blitt hørt?

- Jeg får svar på det jeg har hatt av innsigelser, men man vet ikke om man blir hørt før konklusjonen faller, sier Størdal. 

Samtlige av naboene som har benyttet seg av klagemuligheten er enige i at det bør bygges på tomten, men stiller seg kritiske til at det skal bygges i et slikt omfang, og med den tiltenkte byggestilen.

- Blir innestengt

Flere naboer reagerer også på det de anser som en uryddig prosess fra utbyggers side. 

- Vi er ingen arkitekter, og nabovarsel inneholdt tegninger som ikke var leselig. Første nabovarsel ble dessuten sendt ut rett før pinse, og andre nabovarsel ble sendt midt i fellesferien. Man skal ha tid til å sette seg inn i dette, sier en nabo som ikke ønsker å stå frem med navn. 

Naboene reagerer angivelig ikke på at dem mister litt sol og utsikt, men at de blir «innestengt». De nye funkisboligene planlegges dessuten bygget med takterrasser som gir innsyn til naboenes terrasser. 

- Grensene presses på alle måter. Vi føler at utbygger får medhold i alt på en måte som skaper en verst tenkelig situasjon for oss, sier naboen.

Nå vurderer enkelte å ta saken videre dersom utbyggingen blir vedtatt.

- Vi tar saken til fylkesmannen. Helt klart. Dette kan vi ikke sitte å se på. Kommunen har snudd i saken uten å gi oss noe begrunnelse for hvordan små endringer kan ha betydning, sier naboen. 

Utbygger: - Vi tar hensyn

Lars Andreas Holmemo i HAS Invest AS som står for prosjektet, mener de har foretatt tilstrekkelig med endringer for å etterkomme naboenes innsigelser, og at påstandene om tidsfrist for tilbakemelding er feil.

- Det er riktig at første nabovarsel ble sendt ut i pinsen, men prosjektet som ble varslet da, ble skrinlagt på grunn av klager fra naboer. Vi lagde så et nytt prosjekt hvor en del av naboenes merknader ble tatt til følge, og nytt nabovarsel ble sendt ut med 14 dagers tilsvar i oktober. Det ble i dette varselet også gitt utvidet frist for naboene til å komme med merknader, noe flere har benyttet seg av. Vi har hatt tilsvar fra naboer i saken frem til medio desember, noe som i realiteten har gitt naboene to måneders tilsvar til prosjektet, sier Holmemo.

Holmemo poengterer videre at utbygger holder seg innenfor det lovverket som er satt, og mener de har etterkommet naboenes ønsker i stor grad.

- Det er vanskelig å oppfylle alle naboenes ønsker i en byggesak, men vi mener vi har tilpasset oss de fleste tilbakemeldingene vi har fått i forbindelse med nabovarslingen. Siden vi varslet første prosjekt på tomten har vi blant annet redusert antall boenheter fra fire til tre, vi har senket bebyggelsen med inntil 1,3 meter, boligene er tegnet inn med flatt tak for å ta minst mulig høyde for bakenforliggende nabo, og takterrassene er trukket betydelig inn og omprosjektert for å ta hensyn til naboer, sier Holmemo.

- Skjønner dere at naboene reagerer?

- Rebbansbakken 8B har stått ubebygd en periode, og det er naturlig at når en ubebygd tomt er planlagt bebygd, så vil dette føles som uvant for naboer. Allikevel er det slik at når man bor i sentrum av en stor by som Drammen, så må man kunne forvente at det blir bygget boliger på ubebygde tomter. Vi mener at prosjektet slik det er tegnet nå, tilføyer området gode kvaliteter. Vi mener boligene vil være ett positivt tilskudd til byen og eksisterende bebyggelse i området, sier han.

- Ikke avgjort

Drammen Live24 var med da formannskapets Jon Helgheim (FrP) møtte to av naboene til tomta det er planlagt bygging på. Helgheim forsikrer at det ikke er tatt noen avgjørelse enda.

- Jeg som politiker ønsker å få belyst saken fra flest mulig hold. Men jeg skal være enig i at det ser trangt ut, sier han og tilføyer at 0,7 meter (den planlagte nedjusteringen av høyden på et av byggene) kan bety alt eller ingenting.

Helgheim vil ikke forskuttere noe, og avventer med å konkludere i saken.

- Vi har en ny byggestil må vi akseptere. Vi i FrP har som prinsipp at man skal få bygge fritt på sin eiendom så fremt ingen naboer klager. Så lenge naboene er fornøyde skal det ikke gå politikk i slike saker mener vi, sier han.

- Hva tenker du om at de aktuelle naboene føler at de ikke blir hørt?

- Det ønsker jeg å snakke med de berørte parter om. Jeg har vært veldig mye i kontakt med både berørte og utbyggere tidligere. Noen ganger kan det være stort avvik mellom saksfremlegget som vi får og det man møter når man besøker stedet og snakker med de som er berørt, sier Helgheim.

- Allikevel er det ofte slik at man oppfatter at man ikke blir hørt i tilfeller hvor man brenner mye for saken, og noen vil nok sitte med den følelsen, sier han til de to naboene. 

Frykter å overta kommunens veiutgifter

Det er ikke bare selve utbyggingen av de tre boligene i Rebbansbakken som får naboene til å reagere. Med nye boliger følger som oftest nye biler, og behovet for en utbedring av ankomstveien vil bli prekært. Det vil by på utfordringer, ifølge Einar Størdal.

- Først og fremst reagerer jeg på beskaffenheten på adkomstveien til så mange boenheter. Parallelt med kommunens behandling av byggeprosjektet prøver de å gjøre veibiten til tomta som de tidligere har hevdet å være en ”gråsonevei”, (kommunen har ikke tatt stilling til om veier er privat eller ikke) til en privat vei. Det betyr at vi må ta kostnadene, sier Størdal til DRM24.no.

Ifølge naboen er veien fra før preget av mye problemer knyttet til vann og avløp. Hvert eneste år blir det nye hull i veien, hvilket er noe naboene nå frykter de får kostnadene med.

- Et av argumentene de bruker for å få den omgjort til privat vei er antall brukere av veien. Dersom boligene blir bygget vil antallet brukere bli høyere enn det kommunen har argumentert med tidligere. Vi har store problemer med bilene her allerede. Etter min mening må det derfor være en kommunal vei, sier Størdal.

Ifølge Jon Helgheim har rådmannens innspill stor betydning for utfallet av saken, men det er ingen automatikk i at formannskapet går god for rådmannens planer. 

- For ofte legges det vekt på rådmannens innstillinger, og ikke andre parter i sakene, sier Helgheim.