
Se de utrolige bildene av hva drammenserne kaster i do
Bind, kondomer, gensere, legoklosser og bleier er noe av det som møter Marlene Jensen og Alexander Vedeler på jobb daglig.
DRAMMEN: Nå ønsker de at drammenserne skal lære mer om hvordan sanitærsystemene og renseanleggene fungerer.
- Noen har forvekslet oss med et fjordhotell, så vi har helt klart en fin arbeidsplass. Det er overraskende få som vet hva slags dritt som befinner seg på innsiden, sier sivilingeniør Marlene Jensen lattermildt. Det samme gjør daglig leder Alexander Vedeler som startet i jobben på Solumstrand renseanlegg på Svelvikveien for fire år siden.
Du har kanskje lagt merke til kinoreklamen, klistremerkene på kumlokkene og plakatene som henger rundt i byen? «Bæsj, tiss og dopapir er det eneste som skal i do» er slagordet, og på plakaten finnes det en illustrasjon av en rotte. For det er nemlig det man risikerer ved å kaste andre ting i toalettet - rotter og høye renovasjonsregninger.
- Det blir hevdet at vi klarer å rense 99 prosent av alt som kommer inn, men folk må gjerne slutte å putte blant annet kontaktlinser og q-tips i toalettet. Dette omdannes til microplast, og kan gå rett ut i havet igjen. Jeg forstår ikke hvorfor folk gjør dette når søppelbøtta som regel er innen en meters avstand, sier Vedeler, som bekrefter at renovasjonsregningene blir høyere hvis ikke folk slutter å stappe fremmedlegemer i toalettet.
Åpner for publikum
Kampanjen er et samarbeid mellom alle kommunene i regionen, samt VIVA og Godt Vann. Og dette er ikke det eneste de har gjort for å opplyse lokalbefolkningen om hvor viktig renseprosessen er.
- Vi har bygget en glassdør som vi flytter fra pumpehus til pumpehus. Akkurat nå står den på Gyldenløves plass på Strømsø. Her kan man ta en kikk på hvordan de 69 pumpestasjonene i distriktet jobber, sier Vedeler.
Vedeler ønsker også at folk skal forstå mer av hvordan prosessen på renseanlegget fungerer, og sier de er åpne for å ta imot skoleklasser og andre grupper som ønsker å vite mer.
- Det er sikkert mange som tror dette er en drittjobb, og det er det jo. Men det er en veldig viktig drittjobb, i en veldig fin og grønn bedrift.
Fra søppel til biogass
DRM24 får bli med inn i det vakre, komprimerte og godt planlagte renseanlegget på Svelvikveien. Det er ingen hemmelighet at det lukter vondt her, men lukta er noe man fort blir vant til, mener sivilingeniør Marlene Jensen, som er den eneste jenta på renseanlegget.
Kloakken som kommer inn i bygget går gjennom flere ulike prosesser, og alle disse må samarbeide knirkefritt for at anlegget skal fungere - noe de ofte ikke gjør om folk putter store partikler i toalettskåla. Søppel og klumper med avføring komprimeres ved at overflødig vann presses ut. Dette sendes videre til en container i kjelleren.
- Denne containeren sendes til Lindum, og avføring og søppel omdannes til biogass og jordforbrenningsmiddel.
Fra kloakk til vann
Etter å ha ristet ut søppel og klumper med avføring, går resten av vannet videre gjennom både kjemiske og organiske renseprosesser før det slippes ut i fjorden. Og det er denne prosessen sivilingeniørene er mest stolte av.
- Her tar vi blant annet prøver av vannet både før og etter rensing, noe vi er pålagt å rapportere inn til fylkesmannen. Her kan vi også spore opp eventuelle legemidler, miljøgifter og tungmetaller, og vi kan kjøre sporinger og finne ut hvor alt kommer fra, sier Jensen.
Etter å ha skilt kloakk, søppel, slam og sand går vannet gjennom en biologisk rensing.
- Her bruker vi naturlige bakterier fra avløpsvannet til å bryte ned organiske stoffer vi ikke ønsker skal havne i fjorden. Dette kalles en biofilm-prosess, og er mikrobiologi i praksis. Med hjelp av sand havner disse stoffene på bunn, og det rene vannet på toppen renner ut i fjorden.
Dette fant vi
Under vårt besøk fikk vi øye på q-tips, plastposer, etuiet til kontaktlinser, tamponger, bind, kondomer og legoklosser. Men det verste de har funnet er nesten for stort til å kunne trekkes ned i do, mener Vedeler.
- Vi har funnet gensere, t-skjorter og svære fiskehoder. Man skulle nesten tro folk slipper ting fysisk ned i kumlokkene på gata, for jeg fatter ikke at sånne ting skal kunne trekkes ned. Dette må folk slutte med!
LES OGSÅ: Aner ikke prislappen på ny kommunevåpen-prosess



