- Vindkraft og utenlandskabler har gitt kostnadseksplosjonen i kraftsystemet

NORGE: Statnett ber nå om 5,7 milliarder kroner i kompensasjon etter at kostnadene for å holde strømnettet stabilt har økt fra 400 millioner i 2020 til nær 4 milliarder kroner i 2024 - og kanskje det dobbelte i 2025.

Årsaken, ifølge Statnett selv, er økt andel væravhengig kraftproduksjon (vind og sol), flere utenlandskabler og mer kompleks kraftflyt.

– Dette er den klarest tenkelige bekreftelsen på det vi har sagt i årevis: Vindkraft gjør kraftsystemet dyrere, ikke billigere, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge.

– Kostnadene for såkalte «systemtjenester» – reserver, balansering og spesialregulering – har økt tolv ganger på fem år. Nå må skattebetalerne og forbrukerne plukke opp regningen.

I søknaden til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skriver Statnett at «strukturelle endringer i markedene og nye regler for balansering har økt kostnadene til et varig høyere nivå». Selskapet erkjenner at kostnadsveksten i stor grad skyldes forhold utenfor egen kontroll, og peker direkte på vindkraft, solkraft og utenlandskabler som hoveddrivere for ubalansene i systemet.

– Utbyggere og myndigheter har lenge hevdet at vindkraft er billig. Men virkeligheten er at den koster oss milliarder i systemdrift, dyrere strøm og svekket forsyningssikkerhet, sier Gaute Grøtta Grav, kommunikasjonssjef i Motvind Norge.

– Dette er ikke en engangseffekt, men et varig høyere kostnadsnivå. Når selv Statnett sier det, bør politikerne lytte.

Motvind Norge minner om at Statnett selv har vært en sentral pådriver for utenlandskablene – et grep som skulle «harmonisere» prisene med Europa og dermed gjøre vindkraft lønnsom.

– Det er verdt å merke seg at de samme kablene som ble solgt inn som «nyttige for Norge» nå beskrives som en hovedårsak til eksploderende systemkostnader, sier Fiskvik.

Vil ha politisk oppgjør

Motvind Norge mener tiden er overmoden for et politisk oppgjør med energipolitikken i Norge.

– Vindkraft hører ikke hjemme her. I stedet må vi stille vesentlig strengere kriterier for hvem som får tilgang til norsk strøm: kraftbruk må vurderes ut fra samfunnsnytte, beredskap og energisikkerhet, ikke symbolpolitikk og eksportinteresser.

– Det er ikke Norges oppgave å være «lengst framme i skoa», slik olje- og energiminister Terje Aasland har sagt. Vår oppgave er å sikre stabil, rimelig og trygg kraftforsyning for norske borgere og næringsliv, sier Fiskvik.

Motvind Norge peker på at både SINTEF og NTNU nå bekrefter hovedpoenget fra Motvinds «motmelding» som kom allerede for fire år siden: «Norges største kraftverk ligger rett foran nesa på oss.»

De viser til at Norge kan redusere energibruken i bygningsmassen med 13 TWh årlig på kort sikt, og hele 42 TWh på lengre sikt. Dette er, ifølge forskerne, konfliktfritt, rent, raskt og samfunnsøkonomisk rimeligere enn alternativene.

– Det gir reduserte klimautslipp, større energisikkerhet og bedre beredskap. Spørsmålet forskerne stiller er like enkelt som det er presist: Hva venter vi på? Dette må nå løftes helt øverst på den politiske dagsordenen raskt, avslutter Fiskvik.