Slår budsjettalarm: - Her blir det kollektivkutt

NORGE: Helgesen påpeker at finansieringskrisen som nå treffer kollektivtrafikken, ikke blir besvart i regjeringens kommuneproposisjon for neste år eller i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

- Akkurat nå er det mange svært skuffede fylkesordførere og lokalpolitikere rundt om i hele Norge. De er skuffet på vegne av alle som hver dag reiser med buss, bane eller båt til og fra jobb, og alle som reiser kollektivt av og til, sier Helgesen. 

Fylkeskommuner rapporterer i disse dager om at nye kontrakter om drift av kollektivtransport inngås på prisnivåer som ligger 25-30 prosent over de gamle. Skrekkeksempelet så langt er en prisvekst på 60 prosent.

- En eksplosiv prisstigning for buss- og fergekontrakter rammer hele landet. Fylkeskommunene forteller om en pågående og voksende kollektivkrise. Kutt i rutetilbudet og økte priser er derfor ikke til å unngå, hvis ikke finansieringen styrkes betraktelig, sier Helgesen.

Frie inntekter og detaljert styring 

Regjeringen foreslår en økning i kommunesektorens frie inntekter på 4,2-4,9 milliarder kroner for neste år. Justert for utgiftene knyttet til befolkningsendringer, er det økte handlingsrommet et sted mellom 1,3 og 2 milliarder kroner, ifølge kommuneproposisjonen for 2026. Dette fordeles med 85 prosent på kommunene og 15 prosent på fylkeskommunene.

- Dette er betydelige beløp som hilses velkommen. Men jeg må minne om at den utfordrende situasjonen i kommunesektoren vil være der også i morgen, neste år og årene som kommer, sier Helgesen.

Når KS snakker om forventningsgapet, er det fordi vi lenge har ment og påpekt at stortingspolitikeres og regjeringsmedlemmers gode ønsker og behov for å vise handlekraft, griper rett inn i det kommunale handlingsrommet og svekker mulighetene for å finne lokale løsninger. 

Tøffe prioriteringer

- Kommunesektoren er grunnmuren i velferdssamfunnet. Nå mangel på arbeidskraft og kompetanse, kombinert med stadig flere oppgaver og detaljert statlig styring, har ført til et forventningsgap. Det vil fortsatt være behov for tøffe prioriteringer på hvilke tilbud kommuner og fylkeskommuner kan levere til innbyggerne, understreker Helgesen.

KS-styrelederen er derfor fornøyd med at regjeringen omtaler de negative sidene med statlig detaljstyring i kommuneproposisjonen.

- Mindre statlig detaljstyring og økt kommunalt handlingsrom er i tråd med Grunnloven. Den nylig nedsatte kommunekommisjonen vil forhåpentlig legge bedre til rette for det. Vårt felles mål er at kommunesektoren kan levere velferdstjenester som er tilpasset lokale behov, og til beste for alle innbyggerne. Samtidig håper jeg at regjeringen ikke ser på kommisjonen som en sovepute og dermed skyver på endringer som KS mener kan gjøres raskt. Mye styringstrykk kan faktisk lettes uten å vente på kommisjonen, sier Helgesen.