Ord som pinlig og flaut holder ikke for å beskrive situasjonen i Strømsgodset
KOMMENTAR: Det som skjedde på
Marienlyst lørdag kveld, var rett og slett tragisk. Ikke i den store
sammenhengen, for dette er fortsatt bare fotball, men innenfor rammen av det
Strømsgodset skal være, var det et bunnpunkt. Et helt lag som så ut til å ha
mistet både arbeidsmoral, stolthet og evnen til å spille fotball. Man kan
akseptere tap. Man kan akseptere motgang, men man kan ikke akseptere en total
mangel på innsats fra profesjonelle, godt betalte spillere.
Pinlig
og flaut er for svake ord. Det var uverdig.
Jeg
har tidligere etterlyst en «storvask og selvransakelse» i alle deler av
bedriften Strømsgodset. Ingenting tyder på at det budskapet har truffet noen
som helst. Ikke i styret, ikke i administrasjonen, ikke i det sportslige
apparatet og absolutt ikke i spillergruppa. Det virker snarere som om klubben
er i en tilstand av passivitet og manglende erkjennelse av alvoret.
Det
er nettopp dette som forklarer hvorfor Strømsgodset står i så store problemer
som nå.
Det
største ansvaret ligger hos styret og administrasjonen. Men derfra kommer det
verken tydelighet, retning eller troverdighet. Ingen forklarer hvordan klubben
faktisk skal bygges opp igjen. At det snakkes om «direkte opprykk» er
fullstendig virkelighetsfjernt. Løfter om «grundige analyser» er noe vi har
hørt mange ganger før, uten at disse analysene noensinne har resultert i
endringer.
Det
vi trenger er konkrete svar, og svarene må komme meget raskt. Nå holder det
ikke lenger å holde det fotballinteresserte drammenspublikummet med «godt
snakk». Den tiden er forbi.
Hvordan skal
Strømsgodset skaffe ressursene som trengs for å fornye en spillergruppe som
rett og slett ikke holder mål.
Hva er planen for
å løfte klubben ut av denne sportslige og økonomiske hengemyra?
Hvem tar ansvar
når de som burde gjort det, fortsatt sitter stille?
Ansettelsen av en
ukjent dansk sportssjef skaper heller ikke den entusiasmen klubben desperat
hadde trengt, selv om ledelsen, den indre supporterkjernen og alltid trofaste
Drammens Tidende forsøker å fremstille det slik. Kanskje er Jackie Rasmussen
dyktig, kanskje til og med riktig mann, men én person alene forandrer ikke en
hel klubb. «En enslig svale gir ingen sommer».
For sannheten er
enkel: Dårlig ledelse. Dårlig
spillergruppe. Utdatert stadion. Sterkt svekket
publikumsinteresse. Og fremfor alt, en
altfor svak økonomi.
Det
fotballinteresserte publikummet i Drammen lar seg ikke lenger blende av tomme
løfter og urealistiske visjoner. Folk ønsker ikke å bli kastet mer blår i
øynene. De vil se handling, endring og ansvarlighet. De vil se et lag som
jobber, ikke et lag som gir opp allerede før kampen har begynt, selv om
nedrykket var et faktum før den siste hjemmekampen. Det har med arbeidsmoral å
gjøre det!
Strømsgodset
står nå ved et avgjørende veiskille.
Enten innser
klubben alvoret, tar ansvar og begynner det krevende arbeidet med å bygge seg
opp igjen, eller så fortsetter fallet. Eksemplet fra Mjøndalen bør skremme.
Slik
situasjonen fremstår i dag, er det dessverre lite som tyder på at noen i
Strømsgodset virkelig har forstått hva som faktisk står på spill.