
«Tillitsbruddet» i saken om nedleggelse av Fredholt og Gulskogen sykehjem blir bare større og større
KOMMENTAR: Mens Bystyret i Drammen kommune i forrige uke forgikk i det
åpne rom med ditto interesse og referater avholdt også Formannskapet et møte.
Dette møtet ble kalt budsjettseminar. På dette møtet orienterte Rådmannen om den
økonomiske situasjonen når det gjelder drift og investeringer i Drammen kommune
så langt i år, og la frem forslag til nye bevilgninger som skal vedtas av bystyret
i juni.
Møtet i Formannskapet var ikke et vedtaksmøte, og ble ikke streamet
slik de politiske møtene i Drammen ellers blir. Om en av sakene rådmannen orienterte om ble forsøkt gjemt
bort så godt som mulig skal være usagt, men på møtet ble det fra Rådmannens
side lagt frem forslag «om å tilføre 15 millioner kroner i kompensasjon for
drift av Gulskogen og Fredholt inntil alle pasientene er flyttet ut».
De to sykehjemmene for demente ble som kjent vedtatt nedlagt
i fjor. Den gang argumenterte både rådmannen og flertallspartiene
Arbeiderpartiet, Høyre, MDG og SV sterkt for nedleggelsen fordi Drammen hadde
så mange ledige plasser på andre sykehjem dit de demente beboerne på Fredholt
og Gulskogen med letthet kunne flyttes. Den økonomiske innsparingen ville bli
stor, hevdet Rådmannen og flertallspartiene. De hevdet også at flyttingen skulle
skje med verdighet og uten problemer for pasienter og pårørende og ansatte.
Den økonomiske innsparingen, som var så viktig for både rådmannen og flertallspartiene, er vel ikke noe å skryte av nå
Vedtaket om nedleggelse ble gjort til store protester fra
både pårørende, ansatte og folk med ekspertise på demenssykdom. Rådmannen og
flertallspartiene argumenterte kun for nedleggelsene med økonomiske forhold og
ikke en faglig begrunnelse. Nå ser vi altså resultatet.
Det var tydeligvis likevel ikke plasser nok ved andre
sykehjem i Drammen som tilfredsstiller de lovnadene rådmannen og
flertallspolitikerne kom med. Hvordan skal vi ellers tolke det faktum at en
avdeling ved Fredholt fortsatt er i full drift over et år etter det første
vedtaket om nedleggelse ble gjort, og at det nå må bevilges nye 15 millioner
ekstra for å holde denne driften i gang ut året. Den økonomiske innsparingen,
som var så viktig for både rådmannen og flertallspartiene, er vel ikke noe å
skryte av nå.
Det hjelper ikke at overflyttingen til andre sykehjem for
noen av de demente pasientene har gått bra, så lenge andre pårørende gir
hjerteskjærende tilbakemeldinger om svikt og mangler i omsorgen av deres kjære
på de nye stedene. Én negativ tilbakemelding er en for mye.
Det hjelper heller ikke for rådmannen og flertallspartiene å
argumentere med at saken dro i langdrag fordi vedtaket to ganger ble anket til
Statsforvalterne. Under begge ankesakene sa rådmannen at hun og hennes
administrasjon arbeidet på normal måte videre med nedleggelsen. Det nytter
heller ikke å komme drassende med at det ikke ble gjort vedtak om å bygge nytt
sykehjem i Krokstadelva. Dette sykehjemmet, uansett om hvordan det blir bygd og
hvor mye det vil koste, kommer ikke til stå ferdig før om flere år og har
dermed ingen ting med flyttingen av de demente pasientene på Fredholt og
Gulskogen å gjøre i dag eller i går.
Når vi i dag ser resultatet av vedtaket om å legge ned de to
sykehjemmene for demente i Drammen, og den argumentasjonen rådmannen og
flertallspartiene Arbeiderpartiet, Høyre, MDG og SV, la på bordet, er det grunn
til å spørre hvor stor troverdighet disse fire partiene har i et av de
viktigste spørsmålene i drammenspolitikken i den kommende valgkampen, nemlig
eldreomsorgen.
At de to småpartiene MDG og SV enkelt kan spille på sine
særinteresser i valgkampen og dermed unngå den verste smellen, er mulig. Verre
er det med de to store partiene Arbeiderpartiet og Høyre, og kanskje særlig
Arbeiderpartiet. Hvordan de har tenkt å håndtere de mange spørsmålene, som
vil komme om eldreomsorgen i Drammen i valgkampen, gjenstår å se.
Arbeiderpartiets eneste trøst er at Høyre også stemte for
nedleggelse. I motsetning til Høyre er imidlertid Arbeiderpartiet inne i en
sterk nedadgående trend og denne saken er derfor blitt mye vanskeligere å
håndtere for partiet, enn det de så for seg da de gikk inn for nedleggelsene.
Saken er ikke egnet til å få mange av partiets kjernevelgere
til å hoppe ned fra gjerdet, og tross alt stemme på partiet ved høstens valg. Det er grunn til å minne om det gamle ordtaket: Tillit
bygges i millimeter og rives i meter.