FÅR KRITIKK: Omstendighetene rundt dette bildet, som viser 13 sykehusansatte rundt en coronapasient, er en ganske annen enn man kan få inntrykk av. Ifølge sykehuset er bildet brukt i en «annen kontekst enn den originale».
FÅR KRITIKK: Omstendighetene rundt dette bildet, som viser 13 sykehusansatte rundt en coronapasient, er en ganske annen enn man kan få inntrykk av. Ifølge sykehuset er bildet brukt i en «annen kontekst enn den originale».

Ekspert om intensiv-bilde:
- Veldig misvisende

Bildet har blitt brukt i flere aviser og delt ukritisk landet rundt på sosiale medier for å vise situasjonen på «corona-intensiven». Men det er overhodet ikke representativt for normal håndtering av en corona-pasient.

Publisert Sist oppdatert

DRAMMEN/OSLO: Bildet ble først delt på Instagram-profilen til intensivavdelingen ved OUS/Rikshospitalet 16. desember, og etter å ha spredd seg på sosiale medier, plukket opp av en rekke aviser som har brukt det for å illustrere behandling av corona-pasienter på intensivavdelingen.

Nå møter bildebruken kraftig motbør fra flere hold - av flere årsaker.

Bildet er tatt av en intensivsykepleier, og delt videre av en annen intensivsykepleier på samme avdeling, som blant annet er intervjuet i Drammens Tidende og Dagbladet.

- For meg var poenget å vise hvor mye ressurser en uvaksinert covid-pasient trenger, selv etter personen ikke lenger er smittsom. Der talte vi opptil 15 ansatte, sier intensivsykepleier Hilde Wøien, som var med å behandle den aktuelle pasienten, til Dagbladet.

- Som dere ser på bildet kreves det enormt med folk for å etablere denne behandlingen for èn pasient, sier Wøien til Drammens Tidende.

- Feilaktig bilde på belastning per intensivpasient

Postdoktor i Medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Henrik Vogt, plukker fra hverandre bildebruken og konteksten det er brukt i.

- Dette er veldig misvisende. Bildet er ifølge DT tatt mens en pasient blir lagt på ECMO. Det er neste maskin etter respirator som sørger for at blodet får oksygen når lunger svikter og respirator ikke holder. Dette er ressurskrevende. Men bildet er tatt mens denne maskinen kobles på. Dette er en krevende prosedyre der mange er involvert, som ved en krevende operasjon. Men det er IKKE sånn bemanningen er rundt denne pasienten hele tiden, sier Vogt.

- Jeg vil tenke kanskje to sykepleiere passer på med lege tilstede innimellom. Og de fleste pasientene på intensiv ligger ikke på en sånn maskin. Enten fordi de ikke trenger det, tåler det eller fordi det ikke er nok maskiner, fortsetter han.

- Dette bildet er ikke illustrerende for hvordan man ivaretar en pasient over tid, til tross for at corona-pasienter på intensiven er blant de mest ressurskrevende, sier Vogt.

- Var en akuttsituasjon

Intensivsykepleier Hilde Wøien bekrefter selv det Vogt mener er riktig i forhold til ressursbruk. Et annet sted i saken til Dagbladet uttaler hun at en slik intensivpasient til vanlig trenger «opptil to sykepleiere per vakt».

Med andre ord ville et bilde som viste ordinær ressursbruk for pasienten, innebære én eller to sykepleiere.

Det aktuelle bildet skal imidlertid ha blitt tatt når det oppstod en akuttsituasjon - i et vaktskifte. Det fremkommer ikke av avisomtalene til Drammens Tidende eller Dagbladet. I tillegg er flere på bildet ansvarlig for andre pasienter i samme rom, ifølge sykehuset.

På spørsmål under sitt opprinnelige innlegg på Instagram, beskriver Rikshospitalet bildet som en «akuttsituasjon med livsnødvendig prosedyre».

- Da vil flere spesialister strømme til. På samme intensivstue er det også flere pasienter slik at noen på bildet også er ansvarlig intensivsykepleier på nabopasienten, men som kanskje bidrar med å hente inn utstyr, skriver Rikshospitalet i innlegget.

- Brukt i en annen kontekst

Oslo Universitetssykehus opplyser overfor DRM24 at den aktuelle situasjonen bildet viser, ikke er noe som illustrerer en typisk situasjon for corona-pasienter, hvilket heller ikke var tilfelle i det opprinnelige Instagram-innlegget hvor bildet først ble publisert.

- At pasienter kobles på såkalt ECMO-krets er en prosedyre som krever en del personell, uavhengig av diagnose, samt at det er ofte noen tilstede som ønsker å lære. Derfor mange personer tilstede. En pasient som ligger på intensiv med denne behandlingen, uavhengig av diagnose, har normalt to intensivsykepleiere ved sengen til enhver tid. Så øyeblikket som er fanget her er noe som normalt vil kreve mye personell, uttaler Hedda Holth ved OUS til DRM24.

- Bildet har senere blitt brukt i en noe annen kontekst enn den originale, sier Holth, som legger til at de har fulgt saken og bildebruken godt.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"><span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">OPPRINNELIG INNLEGG:</span> Her fra Instagramprofilen til Rikshospitalet.</span>
OPPRINNELIG INNLEGG: Her fra Instagramprofilen til Rikshospitalet.

Vinkles på sykehuskapasitet og uvaksinerte

Opplysningene om hvorfor alle menneskene er tilstede i bildet er ikke forklart i medieoppslagene, ei heller at dette er en behandling som ikke er spesiell for corona-pasienter, slik man kan få inntrykk av.

Tvert imot har Drammens Tidende og Dagbladet har vinklet sine artikler på hvordan coronapasientene legger beslag på ressursene, og da spesielt de «uvaksinerte», når de har brukt det aktuelle bildet.

Dagbladet skriver i ingressen: «Bildet fra Rikshospitalet viser en uvaksinert covid-pasient som får hjelp av 15 ansatte».

Overfor avisen blir intensivsykepleier Wøien sitert på at «4-5 svært ressurskrevende (corona)pasienter går utover all annen virksomhet ved sykehuset».

Oslo Universitetssykehus er landets største sykehus med over 24.000 ansatte og et budsjett på 23 milliarder kroner (2018-tall), og gjennomfører årlig over 1,2 millioner pasientbehandlinger. Rikshospitalet alene har 585 senger hvorav 63 er forbeholdt intensivpasienter.

OUS er for tiden i grønn beredskap, hvilket innebærer følgende: «Øvrig aktivitet vil som hovedregel ikke bli påvirket. Behandlingen vil gå som normalt og pasienter skal møte som avtalt.»

Sår tvil om bildets troverdighet

Bildet har også høstet kritikk fra andre hold. Teknisk sett er det flere aspekter ved bildet som har fått flere til å hevde at bildet er manipulert. Årsaken er at hoder/personer åpenbart fremstår deformert, bildet er hakkete med unaturlige kanter og artefakter, som i noen tilfeller kan minne om «kloning» eller annen form for tukling.

Dette har blant annet ført til diskusjon i en lukket facebookgruppe for pressefotografer. Her har flere imidlertid landet på at bildet trolig ikke er manipulert. Det har heller ikke DRM24's undersøkelser avdekket at det er grunn til å tro.

Årsaken er at bildet etter alt å dømme er tatt med mobiltelefon, og kan fremstå som et utsnitt av et større bilde tatt med en vidvinkel- eller panorama-funksjon.

I slike tilfeller bruker gjerne kameraet på mobiltelefonen multieksponeringer (flere raske bilder) mens man beveger kameraet for å skape et større bilde, og ved bevegelser i bildet eller feil håndtering er det ikke uvanlig at det kan skapes slike effekter som i det aktuelle bildet, mens bildene behandles/prosesseres i mobiltelefonen.

Flere kritiserer imidlertid at omstendighetene rundt situasjonen ikke kommer klart frem, det samme gjelder bildets opphav og hvilken rolle fotografen har. At et bilde fremstår misvisende i den konteksten det blir brukt, kan dessuten være et brudd på god presseskikk.

Pressen er bundet av Vær Varsom-plakaten, hvor mediene blant annet er pliktig til å «verne om det journalistiske fotografiets troverdighet».

- Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling, heter det i VVP punkt 4.11 og 4.12.

- Krisemaksimering

Postdoktor i medisinsk etikk, Henrik Vogt, som også har bakgrunn som journalist blant annet i Aftenposten, mener han er berettiget til å komme med mediekritikk av det han mener er ukritisk bruk og deling av det aktuelle bildet.

- Dette handler om kommunikasjon og hvorvidt den helhetlige presentasjonen er dekkende. Med disse oppslagene med dette bildet som illustrasjon skapes det et inntrykk av at dette er det generelle eller kontinuerlige behovet for en coronapasient. Det virker krisemaksimerende når man bruker et bilde som har liten relevans for nettopp det, og det er vel heller ikke tilfeldig at man ønsker å benytte et dramatisk bilde. Det er noen som tar et aktivt valg om det, sier han.

- Ikke deres jobb å legge press på folk

Vogt påpeker at en vaksinert pasient vil trenge like mange personer for å bli lagt på ECMO-maskin, som en uvaksinert pasient - eller en helt annen type pasient, for den saks skyld.

Han poengterer at situasjonen i stor grad, ressursmessig, vil være tilsvarende i andre og større avanserte operasjoner, som Rikshospitalet foretar mange av.

- Derfor blir dette upresist. Jeg tenker fortsatt at intensiv-ansatte skal være vel så opptatt av å få skalert opp egen kapasitet enn å legge press på folk om å vaksinere seg, sier Vogt.

- Målet var å få flere til å vaksinere seg

DRM24 har vært i kontakt med intensivsykepleier Hilde Wøien som har uttalt seg i sakene, og stilt spørsmål om hun føler seg feilsitert og om hun mener bildet blir misvisende slik det har blitt fremstilt flere steder.

- Mitt hovedbudskap er at flere må vaksinere seg, og at kapasiteten i helsevesenet økes for å behandle de som trenger det. Jeg vil på ingen måte henge ut vaksinemotstandere, og alle får naturligvis den samme behandlingen. At bildet blir tolket og tatt ut av kontekst er ikke noe jeg får gjort noe med, sier Wøien.

- Hva med de som sitter med inntrykk av at disse spesielle tilfellene og dette bildet er representativt for alle coronapasienter, og at dette går utover all annen kapasitet ved sykehuset?

- Jeg har ikke oversikt over den totale situasjonen på sykehuset, men årsaken til at det er nedrekk i aktiviteten har å gjøre med intensivkapasiteten. Jeg tror alle skjønner at det ikke er 15 personer rundt en pasient til enhver tid, sier Wøien.

Ifølge Wøien startet «stormen» da bildet først ble spredd på Facebook av en bekjent som ønsket å legge det ut for å få folk til å vaksinere seg.

- Det fikk mye positiv respons men også mye negativ respons fra vaksinemotstandere som hevdet at bildet ikke var av en coronapasient siden de ansatte ikke har smittevernutstyr. Jeg måtte derfor ut å forklare årsaken til dette (at vedkommende ikke lenger er smitteførende, red. anm.), forteller Wøien.

DT: - Ikke til å misforstå

DRM24 har forelagt kritikken overfor Dagbladet og Drammens Tidende.

Dagbladet mener det kommer frem i saken at «bildet ikke illustrerer en normalsituasjon».

- Gjennom intervjuet og fakta blir det tydeliggjort hvilken situasjonen og hva dette gjelder. Saken er også illustrert med annet bilde fra intensiven i en annen situasjon med en tilhørende beskrivende tekst fra avdelingen selv, delt via sosiale melder,

uttaler fungerende redaksjonssjef Hans-Martin Thømt Ruud.


- Saken er med å gi et innblikk i en del av coronasituasjonen. Vi mener det er viktig at det deles bilder og fakta fra miljøer som er lite tilgjengelig i samfunnet ellers. Dette har stor offentlig interesse og nyhetsverdi i et sakskompleks der informasjonsbehovet er svært stort. Mer av det, sier Thømt Ruud.


Espen Sandli, ansvarlig redaktør i Drammens Tidende, tilbakeviser påstanden om at bildet er misvisende, men vil ikke svare direkte på om han mener bildet er dekkende for normal ressursbruk for coronapasienter på intensivavdelingen.

- Det fremgår klart og tydelig i saken at det ikke er en normalsituasjon, og at dette er en ressurskrevende akutt-situasjon. Det står også at i normalsituasjonen «krever det to sykepleiere per vakt, per pasient», i saken. Drammens Tidendes sak bør ikke kunne misforstås på det punktet, sier Sandli.

«Normalsituasjon» og «akuttsituasjon», for å beskrive ressursbruken, er imidlertid ikke nevnt i saken til Drammens Tidende, selv om de medisinske prosedyrene rundt den aktuelle maskinen er beskrevet og hvor ressurskrevende dette er.

Sandli sier han mener det er uproblematisk å benytte bildet til tross for elementene som reiser spørsmål om troverdigheten - og at samtykke fra pasientene ikke er gitt.

- Vi har i våre undersøkelser av bildet hittil ingen informasjon som tilsier at det er manipulert. Dersom vi skulle ha hatt informasjon som tilsa at bildet var manipulert, ville det selvsagt aldri ha blitt publisert, sier Sandli.

DRM24 har også stilt spørsmål om formålet med bildebruken, hvordan avisen har utøvd kildekritikk av bildets opphav og omstendighetene rundt situasjonen da bildet ble tatt.

- Vi har gått opp bildet med fotografen og ansatte som var tilstede. Bildet er et sjeldent og unikt innblikk i en akutt-situasjon, som offentligheten sjelden får se. I debatten om belastningen de uvaksinerte påfører samfunn og sykehus, er bildet av stor nyhetsverdi, sier Sandli.

Moralsk problematisk?

En rekke lesere har i ulike kommentarfelter på sosiale medier også reist spørsmål om hvorvidt det er greit å benytte bilder hvor pasienter som befinner seg i en livskritisk situasjon, uten mulighet til å gi samtykke til offentlig publisering av bildene.

Til vanlig blir pressen møtt med ekstrem forsiktighet fra helseforetakene hva angår både opplysninger om innlagte og bildebruk fra avdelingene, som viser til personvern og mulighet for identifisering. Bildet hvor pasienter er under behandling er vanligvis en umulighet.

OUS opplyser overfor DRM24 at fotografen, lederen til fotografen og de personene som er identifiserbare på bildet (de ansatte, red. anm.) har godkjent og gitt samtykke til bruk av bildet. Det har imidlertid ikke de to pasientene som befinner seg på bildet.

OUS viser til at de ikke kan identifiseres.

- Pasienter som ligger på respirator eller ECMO har ingen anledning til å svare på dette selv, så det er i tilfelle pårørende som må svare på slikt, uttaler OUS til DRM24.

Heller ikke avisene har fått samtykke av pasientene.

Powered by Labrador CMS