Besynderlig sjarmerende!

FILM: Megabandet er et lokalt forankret musikalsk tilbud for utviklingshemmede i Drammen og omegn. Nå utvider Megabandet horisonten med en slags cowboymusikal med et humoristisk tilsnitt.

Planlegging og logistikk

Prosjektet “Megatown” startet egentlig som en musikkvideo i anledning av Megabandets 30-årsjubileum. Men ambisjonene utviklet seg raskt, og det hele endte opp som en spillefilm med noe så unikt som en kinolansering på utvalgte kinoer rundt i landet. Bare å få til det i seg selv, er mektig imponerende.

Alt startet i Drammen i samarbeid med det lokale produksjonsselskapet Tickgarden AS. En tur til Sverige og cowboylandsbyen Chaparral, med et filmcrew og 70 skuespillere/statister. Kun fem dager senere, med et ekstremt minimalt budsjett for spillefilm å regne, var råmaterialet i boks. En tidsramme som i seg selv er imponerende, og må ha krevd god planlegging og logistikk.

Magisk urter og klassiske western-ingredienser

Historien starter med en firerbande som er misunnelig på sangferdighetene til beboerne i byen Megatown. Noe de mener har sin opprinnelse i noen magiske urter som kun den byen innehar. Dermed bærer det avsted for å frarøve byen disse verdifulle urter, med påfølgende ulike konsekvenser.

Med i potten er det også en selvopptatt ordfører, en noe forvirret prest, en bøddel opptatt av komfort, en klassisk helt og heltinne, en vandrende død mann, ulike sheriffer og banditter og mye mer. Alle fyller hverdagen med bl. a. barslagsmål, henging, gambling, begravelser, dueller, kurtisering og ikke minst synging.

Filmatiske elementer

Nå skal det ikke legge skjul på at filmen også bærer preg av at innspillingene kun hadde fem dager til rådighet. Den er mangelfull på en del filmatiske elementer. Regien av de tre regissørene lider noe av til tider hastverk og få takninger. Manuset består av enkeltstående sekvenser med endimensjonale karakterer og en noe rotete dramaturgi som en prøver å redigere sammen til en enhet, med delvis suksess.

Lydbildet er nokså flatt til tider, hvor musikken og dialogen blir prioritert (med rette). Dialogen er ellers tydelig å forstå, som faktisk ikke alltid er tilfelle i norske filmer. Foto holdes enkelt og er generelt velgjort, med noen innescener som ser rett så delikate ut.

Skuespillerne hvor alle er amatører der samtlige har en funksjonsnedsettelse av ulike grader, innehar like fullt en innlevelse som oppleves ubeskrivelig besnærende tross det amatørmessige uttrykket.

Catchy og fengende

Sangene må også nevnes er overraskende catchy og fengende, med toneangivende tekster.

Det skaper samtidig en ekstra humoristisk vri som jeg føler også er nødvendig for at det hele skal kunne fungere (og dette blir nevnt av en som generelt har masser av motforestillinger mot musikaler i sin helhet).

Usammenlignbart

Egentlig kan man ikke sammenligne dette med noe. Det blir uansett urettferdig å sammenligne dette med en fullfinansiert profesjonell filmproduksjon. Samtidig har denne filmen til gjengjeld noe som ofte mangler i de store produksjonene - nemlig masser av sjarm, fortellerglede og en upretensiøs lekenhet. Og det oppveier mye på veien, for alt annet av vesentlige filmatiske mangler.

Resultatet er blitt en underlig og egenartet bivånelse som er langt fra noen konvensjonell filmopplevelse. Man lever seg hurtig inn i filmens atmosfære og humrer med de ulike banale og absurde scenene. “Megatown” oppleves til tider som et surrealistisk dypdykk i noens forunderlige cowboyfantasi, som blir formidlet som en slags filmatisk mosaikk. Alle manglende og det til tider litt amatørmessige uttrykket kan ikke forhindre en befriende, upretensiøst, fengslende, underholdende og overveldende positiv opplevelse de snaue 61 minuttene filmen varer.