Dyster film noir fanger tidsånden perfekt

FILMANMELDELSE

Originaltittel: Nightmare Alley

Sjanger: Krim/Drama/Thriller

Regissør: Guillermo del Toro

Manus: Kim Morgan & Guillermo del Toro, etter en roman av William Lindsay Gresham

Medvirkende: Bradley Cooper, Cate Blanchett, Toni Collette, Willem Dafoe, Rooney Mara, Richard Jenkins, Ron Perlman, Mary Steensburgen, David Strathairn

Sensur: 15 år

Spilletid: 2t. 30min.

Terningkast: FIRE

FILM: Meksikanske Guillermo Del Toro er en regissør som har lagt sin forkjærlighet på et mørkt og skyggefullt visuelt uttrykk, hvor mange av karakterene matcher med sine dystre og mange mangelfulle karaktertrekk.

Han har laget alt fra smale Oscar-vinnende filmer som «Pans Labyrint» og «The Shape of Water» til store Hollywood blockbustere som «Hellboy», «Blade II» og «Pacific Rim». I «Nightmare Alley» lager han en film veldig nært sitt personlige uttrykk.

Omstreifende vagabond

«Nightmare Alley» er basert på en novelle av William Lindsay Gresham hvor handlingen starter i slutten av 30-årene og fortsetter inn i begynnelsen av 40-årene på ulike steder i USA. En omstreifende vagabond med navn Stanton (Bradley Cooper) treffer på et omreisende karneval, og får jobb som en altmuligmann for den kyniske Clem (Willem Dafoe).

Her møter han samtidig flere utenforstående karakterer med dystre skjebner, som hver har utviklet sitt egen spesialiserte form for bedrageri. Han plukker fort opp lærdom fra den alkoholisert og utbrent tankeleseren Pete (David Strathairn), og hans freidige frue Zeena (Toni Collette).

Han finner sitt kall som mental svindler, og med oppdagelsen av sitt eget meget overbevisende snakketøy øker samtidig ambisjonene. Sammen med sin utvalgte Molly (Rooney Mara) vil de erobre verden blant alle farene som måtte lure.

Uhygienisk atmosfære

Det visuelle er nydelig iscenesatt med dunkel belysning som setter en meget treffende atmosfære. Lydbildet er diskre, med en musikk som følger den klassiske filmhåndboken, og inspirasjonen fra filmer som ble laget i samme tidsepoke som handlingen er satt, er meget innlysende.

Produksjonsverdien er altså mektig imponerende. Filmen er ekstremt oppslukt av detaljer, noe som lettere gjør at man umiddelbart som tilskuer, lever seg lett inn i tidsepoken. Man opplever en konstant følelse av at man er omringet av møkk i alle kroker og kriker, hvor en uhygienisk atmosfære ligger der som en kontinuerlig eim. Stemningen er konstant ubehagelig, hvor det er lenge mellom hvert lyspunkt for historiens karakterer.

Deres ulike skjebner utånder en tidsepoke hvor kynisme og egoisme trumfer enhver sjanse for nestekjærlighet. Alle er ute etter å mæle sin egen kake, og hvis noen faller igjennom grunnet det, så er det på ens egen kappe. Her er det de sterkeste, eller om mulig de mest slue som overlever.

Usympatisk og vanskelig

Med dette som bakteppe er sporenstreks stemningen satt. Det kan være krevende å følge handlingen, hvor det er langt mellom karakterenes lyspunkter. Kurven for ubehageligheter peker noenlunde konstant nedover.

Selve hovedpersonen har etter min mening en litt uheldig karakterutvikling, fra å være en tiltalende og sjarmerende karakterer forandrer han seg fort til å bli usympatisk og vanskelig å like. Derfor er det som seer, litt problematisk å ha medfølelse for han etter hvert som historien krabber fremover.

Bilde 5: Nightmare Alley_05

Riktige ingredienser

Filmen har alle de riktige ingrediensene, spennende karakterer, hvor de fleste har sine indre demoner å stri med, om enn noe oppskriftsmessig. Castingen er nær perfekt, skuespillerne forsvinner overbevisende inn i sine respektive karakterer. Regien er så og si plettfritt med tanke på skuespillet og det deilige dystre visuelle uttrykket.

Likevel er noe ufullendt over det hele. Manuset lever ikke helt opp til resten. Den dramaturgiske strukturen er litt baktung, som gjør filmens progresjon litt for stillestående da den ikke har noe hastverk med å la historien utvikle seg videre. Redigeringen flyter ikke like godt alle steder, det blir litt for urytmisk, og dessverre litt langtekkelig.

Som seer innser man fort hva for en historie dette er og hvilke skjebne som venter. Det blir litt tamt og litt for gjenkjennelig og forutsigbar, selv om det tar seg ipp igjen mot slutten.

Manuset trekker ned

«Nightmare Alley» er et solid stykke filmhåndverk, uten tvil. Produksjonsverdien er ekstremt imponerende. Det visuelle likeså. Stemningen er herlig dyster, med noen mørke karakterer fremstilt av noen ypperlige skuespillere.

Som helhet skorter det likevel litt, spesielt på grunn av et ubalansert manus, som burde vært strammere strukturert. Det blir derfor en veldig ujevn opplevelse hvor det er noen meget solide høydepunkter blant litt for mye grums. Potensialet kunne vært en tidløs klassiker, men dessverre holder det ikke hele veien for å oppnå en slik merkelapp.