Mektig punktum for Daniel Craig-æraen!

FILMANMELDELSE

Originaltittel: No Time to Die

Sjanger: Action

Regissør: Cary Joji Fukunaga

Manus: Neal Purvis, Robert Wade, Cary Joji Fukunaga & Phoebe Waller-Bridge

Medvirkende: Daniel Craig, Léa Seydoux, Rami Malek, Ralph Fiennes, Christoph Waltz, Jeffrey Wright, Ana de Armas, Naomie Harris, Ben Whishaw, Lashana Lynch

Sensur: 12år

Spilletid: 2t. 43 min.

Terningkast: FEM

FILM: Cary Joji Fukunaga har tatt over roret etter Sam Mendes som regisserte «Skyfall» og «Spectre». Fukunaga er kanskje mest kjent for å regissere hele den første sesongen av den geniale dystre tv-serien «True Detective».

I «No Time to Die» fortsetter han i samme mørke spor. Han er faktisk enda mer fokusert på det mørke i menneskesinnet enn sin forgjenger.

Å redde den frie verden

Dette er historien om en James Bond med en egen agenda, en hevngjerrig karakter som skyr ingen, har alltid tid til å sjekke opp den søteste kvinnen i rommet, opphengt i ristet vodka Martini og skyter seg vei gjennom det meste hvis det kreves for å redde verdenen.

Vold stopper mer vold, og dødsraten hans her må nærme seg antallet til en liten landsby. Han har jo tross alt lisens til å drepe, og dette er jo bare onde håndlangere som tjener onde mektige menn som alle fortjener en tur til de evige jaktmarker.

Det er hva det alltid har vært. Gjennom over femti år har James Bond i ulike versjoner underholdt oss, med sin unike evner til å bekjempe onde makter og redde den frie verden.

Sårbar

Dette er lett underholdning med en sjarmerende, men ikke alltid like tidløs karakter som likevel overlever med sin sjarm. I Daniel Craigs skikkelse har James Bond åpnet seg litt opp følelsesmessig med det resultat av en mer sårbar, og samtidig mer hevngjerrig karakter.

Den tørre humoren er ikke fraværende, men blitt en mer sjelden vare. Det samme har kvinnene i hans verden. De har blitt mer likeverdig og mer som en kollega å regne, enn tidligere hvor de var mer eller mindre øyedrops og sengehygge for helten.

Så sånn sett har også Bond-verdenen heldigvis utviklet seg videre.

Hevntokt

«No Time to Die» starter rett på sak med å introdusere en følelsesløs antagonist på hevntokt i den norske villmarken. Hans agenda mot verdenen vil etterhvert få indirekte innvirkninger på en pensjonert James Bond, som lever livets glade dager på Jamaica.

En tidligere venn fra CIA, Felix Leiter klarer å overtale Bond til et lite oppdrag på Cuba, hvor selveste Spektre-organisasjonen holder en kongress.

Historien kaster seg ut av startblokkene, og den første halvdelen innehar en imponerende intensitet. Samtidig som den må holde orden på alle sine karakterer samt introdusere nye.

Regissør Fukunaga har god styr på det hele. Actionsekvensene føles troverdig, samtidig som de er et imponerende skue. Skuespillerne, både de nye og de etablerte holder høy standard, og man kan føle at dette er siste gang med gjengen.

Daniel Craig gir alt, og dette er hans show. I sin femte og siste film setter han et verdig og en endelig punktum for sin epoke med den legendariske karakteren.

«All the time in the world»

Foto og klipp leverer i en nærmest perfekt symbiose med et intenst lydbilde. Musikken akkompagnerer uten å vekke for mye oppmerksomheten. Selvsagt er det også plass til det legendariske James Bond-temaet, men holdes kanskje litt for mye igjen.

«No Time to Die» har også flere hyllester til tidligere Bond-filmer, blant annet den ikoniske Aston Martin bilen, men også Louis Armstrong-sangen «We have all the time in the world» fra «On Her Majesty’s Secret Service» får rikelig med tid.

Og med en lengde på to timer og 43 minutter er det naturligvis umulig å holde oppe intensiteten hele veien. Andre halvdel dabber noe mer av, uten at det blir kjedelig av den grunn. Manuset har nok av finurligheter og interessante karakterer som gjør at man holder fokuset oppe.

Småplukk

Det er selvsagt noe å plukke på underveis, som at avslutningen på antagonistens historie føles litt ufokusert, og mister litt retning. Dødsraten blant håndlangerne er i overkant voldsom.

Trengte man å falle for fristelsen med en stormannsgal plan lagt på en øde stillehavsøy? Hvorfor bære på en skummel maske hvis du likevel introduserer deg med ditt eget navn? Er det noe snusfornuftig moral å ta med seg?

Jeg skal gi meg der, dette er selvsagt bare småplukk underveis som drukner i helheten.

Kino-underholdning på sitt beste

Dette er jo tross alt en James Bond-film, og den gjør hva den kan best. Den underholder oss med action, heftige stunt og herlig overdådige karakterer.

Dette er kino-underholdning på sitt beste, hvor lyd og mektige bilder kommer til sin rett.

Dette er en meget verdig avslutning og oppsamling av alle løse tråder gjennom Daniel Craigs James Bond-æra. Det var verdt ventetida på to år, for dette fortjener å bli sett på kino.