 16_9_jubileum.png)
Høy prisvekst: Lønnsveksten må ned
- Det hjelper ikke å fylle på med høye lønnstillegg dersom folks bankkonto i neste omgang tappes av høye priser og renter. Partene i arbeidslivets viktigste oppgave nå, er å bidra med et ansvarlig lønnsoppgjør, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.
NORGE: Nye tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser at den nasjonale lønnsveksten i fjor endte på 5 prosent, hele 0,6 prosentpoeng over normen fra frontfaget på 4,4 prosent.
Foran vårens oppgjør, legger TBU til grunn et prisvekstanslag på 3 prosent. Det er betydelig høyere enn anslaget i statsbudsjettet på 2,2 prosent og tidligere prognoser fra SSB og Norges Bank.
- Må se lønnsveksten over tid
Gjennomsnittlig årslønnsvekst for de store forhandlingsområdene, der blant andre Spekter, NHO, KS og Staten inngår, var 4,8 prosent. Offentlig sektor sett under ett (staten, kommunene og sykehusene) hadde en lønnsvekst på 4,6 prosent i fjor. Samtidig anslås lønnsveksten i industrien samlet til 5,1 prosent.
- Frontfagsnormen er en norm som må ses over tid. At enkelte områder har høyere lønnsvekst enn andre ett år eller to, er ikke nødvendigvis et problem så lenge dette ikke etablerer seg som et fast mønster. De fem siste årene har for eksempel lønnsveksten samlet vært større i offentlig sektor enn i industrien, påpeker Bratten.
I Spekters forhandlingsområde (ekskl. helseforetak) var det en lønnsvekst på 4,5 prosent i fjor, som kun er en tidel over den kommuniserte frontfagsrammen. I sykehusene har SSB registrert en årslønnsvekst på 4,3 prosent. Dette er noe lavere enn den lønnsveksten Spekter har registrert for de største forbundene i sykehusene, der årslønnsveksten ligger i størrelsesorden 4,7 - 4,8 prosent. Det er Spekters tall som vil ligge til grunn for forhandlingene for sykehusene.
