Ingen kommunestreik - partene enige

Meklingen i kommuneoppgjøret endte med enighet drøyt 13 timer på overtid.

Publisert Sist oppdatert

NORGE: - Vi har fått et akseptabelt oppgjør som ligger over frontfaget og vi har fått gjennomslag for flere krav som er viktige for våre medlemmer, sier leder for YS Kommune Lizzie Ruud Thorkildsen.

- Vi har oppnådd et helhetlig resultat som tar igjen noe av det økonomiske etterslepet fra i fjor, sier Ruud Thorkildsen som også er forbundsleder i Delta.

Oppgjøret har en ramme på 3,84 prosent. Fagarbeiderne får 14.300 kroner i lønnstillegg og de med treårig høyskole minimum 14.700 kroner i lønnstillegg.

Begynnerlønn i kommunesektoren får også et solid løft. Nå vil en nyutdannet fagarbeider få 25.300 mer i årslønn mens en nyutdannet vernepleier vil få 35.600 mer i årslønn.

Øker tillegg for helg og natt

I tillegg har YS Kommune fått gjennomslag for betydelig økning av tillegg for både helgearbeid og nattarbeid.

- Dette gir et ytterligere godt lønnsløft for de av våre medlemmer som går i turnus og jobber natt, sier Ruud Thorkildsen.

YS Kommune har også fått gjennomslag for at det blir enklere for de som tar videreutdanning å få ny relevant stillingskode og høyere lønn. YS Kommune vant også fram med kravet om at også tidligere yrkeserfaring fra privat sektor skal godskrives i lønnsansienniteten ved ansettelse.

I tillegg får også faglederne et godt lønnsløft med dette resultatet.

- Kommunesektoren drives av et mangfold av yrkesgrupper. For YS Kommune har det vært viktig å ivareta helheten i oppgjøret. Det har vi fått til, sier Ruud Thorkildsen.

- Ekstremt krevende mekling

– KS strakk seg så langt det er forsvarlig, og er glad for at LO, Unio, YS og Akademikerne anbefaler Riksmeklerens forslag til løsning. Resultatet bidrar til at kommunene fortsatt kan tilby gode tjenester, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø.

- Dette har vært en ekstremt krevende mekling, med høye og svært ulike krav fra arbeidstakerorganisasjonene. Vi mener partene i fellesskap har klart å ivareta viktige krav fra alle partene, og har blant annet fått på plass både økte tillegg for kvelds- og helgearbeid, og ekstra kronetillegg for noen stillingsgrupper med lang utdanning, hovedsakelig lærere. Jeg er svært fornøyd med at konstruktiv mekling har ført til en løsning som er anbefalt av alle, sier Gangsø.

LO kommune, Unio kommune, YS kommune, Akademikerne og KS er enige om en avtale med en ramme på 3,84 prosent. Det vil gi alle ansatte et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.

Den nye avtalen omfatter blant annet:

  • Økt godtgjøring for turnusarbeid helg, kveld og natt. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.
  • Ekstra kronetillegg på mellom 4.500 og 7.000 kroner til utvalgte stillingsgrupper med lang ansiennitet, hovedsakelig lærere. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.
  • Høyere startlønn for nyutdannede arbeidstakere med fag- eller høyskoleutdanning. All arbeidserfaring vil inngå i ansienniteten. Derfor fjernes de to laveste trinnene, og startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet. Dette kan samlede tillegg opp til 36.000 kroner. Dette er viktig for kommunenes rekruttering av attraktiv arbeidskraft.
  • Nyutdannede lærere og andre med fem års utdanning får med denne avtalen en startlønn på minst 563.800 kroner.
  • Nyutdannede sykepleiere, og andre med tre års utdanning får med denne avtalen en startlønn på minst 459.100 kroner.
  • Tydeligere formuleringer om at ansatte skal få lønnsmessig uttelling for relevant etter- og videreutdanning.

- Vi er spesielt fornøyde med at vi har funnet bedre løsninger for kvelds- og helgearbeid for sykepleiere, helsefagarbeidere og andre som jobber turnus. Det vil bidra til å rekruttere og beholde ansatte i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er også positivt at løsningen verdsetter lærere med lengst ansiennitet. Vårt klare mål i dette oppgjøret har nettopp vært at kommunene skal kunne rekruttere, mobilisere og beholde ansatte, slik at de kan fortsette å tilby innbyggerne tjenester med høy kvalitet, sier Gangsø.

Hensynet til konkurranseutsatt industri og dermed nasjonal økonomi, er også viktig for KS.

- Resultatet er i tråd med frontfagsmodellen, som sier at frontfaget skal være en norm for lønnsdannelsen over tid, og gi rom for å løfte grupper som henger etter. De siste fem årene har lønnsveksten i kommunesektoren vært 0,3 prosentpoeng lavere enn både industrien og staten. Vi mener derfor vi kan forsvare at vi har en løsning som ligger noe høyere enn anslaget i frontfaget i år, sier Gangsø.

KS sender meklingsløsningen til uravstemning i kommunene, med frist 22. juni.

Powered by Labrador CMS