NØKKELPERSONER: Ap og gruppeleder Lina Strandbråten ga mistillitsforslaget tyngde, deltok i forhandlingsmøtene med kommunedirektøren som medlem av arbeidsgiverutvalget - og skal ansette en ny. Eivind Knudsen (også Ap) skal lede granskingen av vikar-skandalen som leder av kontrollutvalget.

Drammen råtner fra toppen – Trude Andresen er bare siste offer i en gjennomsyret ukultur

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR: At mistillitsforslaget mot kommunedirektør Trude Andresen falt med én stemmes overvekt, endret i realiteten ingenting. Samme kveld var hennes skjebne beseglet. Ingen kommunedirektør kan fortsette etter at halvparten av kommunestyret stemmer for mistillit, samtidig som resten uttrykker sterk kritikk. Da er autoriteten borte, tilliten knust og lederrollen umulig å utøve.

Hele saken har utviklet seg til en politisk og administrativ skandale – og kanskje enda verre: En personalsak håndtert på verst tenkelige måte. Det ordfører Kjell Arne Hermansen har drevet med i ukene etter kommunestyremøtet, fremstår mest av alt som et politisk skuespill for å kjøpe tid og redde ansikt. Innleie av kostbar ekstern juridisk ekspertise fra Oslo skulle angivelig sikre en «uhildet behandling». Det er vanskelig å se dette som annet enn tåkelegging.

Her har kommunen opplevd grove brudd på egne innkjøpsregler uten at det får merkbare konsekvenser – verken for ledelsen eller for de mange barnehagestyrerne som har ignorert regelverket.


Mistilliten mot Trude Andresen handlet aldri om jus. Den handlet om politikk, ledelse og tillit. Når et kommunestyre mister troen på sin øverste administrative leder, hjelper det lite med juridiske vurderinger og tekniske formaliteter. Alle visste utfallet lenge før advokatene ble koblet inn.

Samtidig er det altfor enkelt å gjøre Trude Andresen til syndebukk for et langt større problem. Det har stormet rundt henne gjennom store deler av hennes korte periode som kommunedirektør, men hennes største feil var kanskje at hun aldri tok et reelt oppgjør med ukulturen som åpenbart sitter dypt forankret i kommuneadministrasjonen. Den kulturen forsvinner ikke ved å bytte én toppleder.

Det hjelper lite å fjerne kommunedirektøren dersom nøkkelpersoner lenger ned i systemet blir sittende urørt. Saken om ulovlig innleie i barnehagene er et grelt eksempel. Her har kommunen opplevd grove brudd på egne innkjøpsregler uten at det får merkbare konsekvenser – verken for ledelsen eller for de mange barnehagestyrerne som har ignorert regelverket. Signalet som sendes er ødeleggende: Ansvar pulveriseres, mens systemet beskytter seg selv.

«Alt henger sammen med alt», sa Gro Harlem Brundtland. Det gjelder også i Drammen. Den politiske ukulturen som har preget kommunen gjennom de to siste kommunestyreperiodene, har naturligvis også smittet over på administrasjonen. Når politiske miljøer preges av maktkamper, ansvarsfraskrivelse og taktisk spill, vil det til slutt sive ned gjennom hele organisasjonen.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at de samme politikerne som for knapt tre år siden skrøt uhemmet av at de hadde ansatt «landets beste kommunedirektør», nå skal lede jakten på enda en ny toppsjef. Troverdigheten er borte. Fullstendig borte.

Drammen har på få år opparbeidet seg et rykte som en kommune preget av intern uro, konflikter og politisk kaos. Det er vanskelig å tro at mange dyktige ledere vil stå i kø for å jobbe i et miljø hvor tillit er ferskvare, ansvar mangler og politiske spill tilsynelatende betyr mer enn god ledelse.

Det Drammen trenger nå, er ikke flere dyre advokater, flere presseutspill eller flere syndebukker. Kommunen trenger voksne ledere som faktisk rydder opp – også når det gjør vondt for egne rekker. Hvis ikke vil denne saken bare bli enda et kapittel i historien om en kommune som mistet kontrollen over seg selv.

Powered by Labrador CMS