Drammen sier nei til fremtiden

KOMMENTAR: Mens debatten om søknaden fra Akademiet om å få starte opp en internasjonal skole i Drammen ruller, er det slående hvor raskt den igjen sporer av. Det som burde vært en prinsipiell diskusjon om byens fremtid, reduseres til personfokus, offerretorikk, økonomi og gamle ideologiske kamper.

Behovet for en internasjonal skole i Drammen er åpenbart for alle som evner å løfte blikket. Næringslivet har vært krystallklare: uten et slikt tilbud svekkes Drammens evne til å tiltrekke seg internasjonale selskaper og den kompetansen som følger med. Dette handler ikke om skolepolitikk i snever forstand, men om arbeidsplasser, investeringer og fremtidig vekst.

Likevel velger mange politikere å grave seg ned i gamle ideologiske skyttergraver. Motstanden mot privatskoler, uansett form og funksjon, trumfer behovet for utvikling. Det er ikke prinsippfasthet, det er politisk stagnasjon.

Turid Thomassen og KrF er et tydelig eksempel på nettopp dette. Når Thomassen nok en gang inntar rollen som «offer og gråtekone» i offentligheten (DT), fremstår det mer som en strategi for å flytte fokus bort fra sakens kjerne enn et reelt bidrag til debatten. At hun samtidig forsøker å kle sitt standpunkt i “likebehandling”, gjør det hele enda mindre troverdig. KrF har selv vist at de ikke praktiserer dette prinsippet konsekvent, og det blir derfor lite annet enn et retorisk skjold.

Det som virkelig er problemet, er manglende forståelse for hva denne saken faktisk handler om. Å sidestille en tradisjonell kristen privatskole med en moderne, internasjonalt rettet skole er å bomme fullstendig. Dette er ikke et spørsmål om å åpne for «enda en privatskole», men om å legge til rette for at Drammen i det hele tatt skal være relevant i konkurransen om fremtidens arbeidsplasser.

Når økonomi i tillegg trekkes frem som et hovedargument mot etableringen fra både kommunedirektør og de partiene som trolig får flertall for å avslå søknaden, blir det hele enda mindre overbevisende. En kommune som nylig har levert et betydelig overskudd (350 millioner), kan vanskelig hevde at dette er et spørsmål om evne. Dette handler om vilje, eller mangel på sådan.

Det ulykksalige vedtaket om å ikke legge ned skoler i Drammen i denne kommunestyreperioden, til tross for fallende elevtall, forsterker problemet ytterligere. I stedet for å tilpasse seg virkeligheten, låser man seg fast i en struktur som aktivt hindrer utvikling. Resultatet er at nye, fremtidsrettede initiativer blir ofret for å opprettholde et system som ikke lenger er bærekraftig.

Andre kommuner, blant dem nabokommunene Kongsberg og Asker, har forstått dette. De handler, mens Drammen velger å gå baklengs inn i fremtiden.

Det blir hverken flere innbyggere eller et sterkere og mer internasjonalt næringsliv av en slik politikk. Debatten om en internasjonal skole i Drammen viser dessverre, etter min mening, at Drammen ikke er noen internasjonal by slik det blir hevdet i festtaler. For meg handler nemlig begrepet «internasjonal by» om mye mer enn hvem som bor i byen. Begrepet handler blant annet om en by med internasjonale (globale) koblinger og miljøer.

Etter min mening kan politikere og andre meningsbærere ikke både avvise etableringen av en internasjonal skole i Drammen og samtidig insistere på at Drammen er en internasjonal by.

Begreper må henge sammen, og i dette tilfelle er det da riktig å vrake begrepet « Drammen som internasjonal by, eller «Internasjonale Drammen» som det heter», og i stedet bruke det mer presise uttrykket «den flerkulturelle byen Drammen».

LES OGSÅ:

Ny internasjonal skole: Kan vi prioritere privatiserte løsninger når kommune­økonomien blør?

Skal Drammen alltid si nei til nye muligheter?

Sier ja til ny toppidrettsskole i Drammen