 16_9_jubileum.png)
KOMMENTAR: Etter
stortingsvalget har lokalpolitikerne i Drammen igjen begynt å markere seg. Men
lite tyder på at vi går en roligere tid i møte. De siste seks årene har vært
preget av kaos og uforutsigbarhet. Det ser ut til å fortsette.
Drammen
står ved et veiskille. Byen trenger lederskap og forutsigbarhet. I stedet får
vi vingling og nøling. Den siste utviklingen i Bompengesaken, der begge de to
store partiene, Høyre og nå sist Arbeiderpartiet har snudd, og går innfor en
utredning av bompenger i forbindelse med forhandlinger med staten om en ny
byvekstavtale, viser at de to største partiene i Drammen har mistet
styringskraften. Uten å ta standpunkt til for eller mot bompenger, er det vel
ikke kommet et eneste nytt argument i saken som skulle gjøre at de to partiene
nå snur.
Hvem tror for eksempel at Arbeiderpartiet i Drammen tør gå mot sin egen samferdselsminister i den seiersrusen partiet vil være i etter dette stortingsvalget
Tore Opdal Hansen
(H) kjempet mot bompenger i 2002 – og vant. 23 år senere står vi på stedet
hvil. Nå har både Høyre og Arbeiderpartiet snudd. De vil utrede bompenger
likevel. Det som fremstilles som et seriøst alternativt løp, er i realiteten
bare et skuebrød. Målet er å ha ryggen fri når man til slutt likevel ender opp
med bompenger. Hvem tror for eksempel at Arbeiderpartiet i Drammen tør gå mot
sin egen samferdselsminister i den seiersrusen partiet vil være i etter dette
stortingsvalget? Etter 23 år med vingling og nøling fortsetter dermed
bompengefarsen.
Utfallet er enkelt
å spå: kommunevalget om to år blir nok et bompengevalg. Trolig er drammenserne
«møkka lei», og den saken kan fort bli en gavepakke til FrP.
Men problemene
stopper ikke der. Økonomien i Drammen er elendig. Politikerne har vedtatt kutt,
men rygger straks protestene kommer. Skoler skal ikke legges ned. Kommunale
bygg skal selges for 70 millioner, men prosessen har knapt begynt. Før man
kommer i gang, fritas allerede samfunnshuset i Mjøndalen. Flere fritak vil
komme, hver gang en talefør gruppe protesterer. Resultatet er
handlingslammelse, vingling og nøling..
Drammen
trenger politikere som tør å stå ved upopulære, men nødvendige beslutninger. I
stedet ser vi partier som snur, nøler og pakker inn kursendringer i fine ord.
Bompengesaken er bare toppen av isfjellet. Uten styringsvilje og troverdighet
vil Drammen få mer kaos, mer vingling, og en høy regning til innbyggerne.
Et samlet
politikerkorps, sammen med de tradisjonelt trofaste sentrale meningsbærerne,
ser nå ut til å legge all sin energi og innsats i å gjøre åpningen av den nye
bybroen til en folkefest. Det er vel å bra å feire åpningen, men det
politikeren ikke må glemme i gledesrusen, er at den nye broen er blitt nesten
tre ganger så dyr som opprinnelig planlagt. Det er dessverre et stort skår i
gleden, etter min mening. Hvem får regningen, jo selvfølgelig innbyggerne i
Drammen.
Er det ikke noe
som heter «etter den søte kløe, kommer den sure svie» (økonomi), eller «å pynte
bruden» (ny bro)? Begge disse ordtakene er dessverre, etter min mening, høyst
relevante når det gjelder hvordan kommunepolitikerne i Drammen agerer. De gjør
som strutsen »Stikker hodet i sanden og håper det går over av seg selv», men
det gjør det altså ikke.
23 års uløst
bompengestrid er vel det klareste eksemplet på manglende styringskraft.
