Et noe underlig formannskapsmøte

KOMMENTAR: Formannskapsmøtet i Drammen kommune i dag (mandag) var av det mer underlige slaget. Politikerne fattet en rekke vedtak, men varslet samtidig at de lange innleggene og argumentasjonen for vedtakene og stemmegivningen vil komme i kommunestyret i morgen.

Med respekt å melde: Hvor mange andre enn de innerste partikjernene ønsker egentlig å høre de lange redegjørelsene etter at konklusjonene allerede er trukket? Dette får meg til å lure på selve poenget med formannskapsmodellen.

Det positive å ta med fra møtet var administrasjonens redegjørelse for den økonomiske situasjonen for kommunen. Selvfølgelig er det, og vil fortsatt være meget stramme budsjetter, men slik situasjonen ser ut i øyeblikket vil kommunen nå sine budsjettmål for 2025. Et overskudd på pluss/minus 175 millioner kroner. Samt at antall klienter på sosialstønad er redusert fra 1412 personer i juli i fjor til 1294 nå i år. Dette er det all grunn til å gi honnør for! Et par andre observasjoner fra møtet er nok ikke fullt så positive.

For det første. Den sammenslåtte store Drammen kommune fremstår fortsatt som noe av en løs konstruksjon. Uenigheten og mangel på styringsdyktighet kom tydelig til overflaten da spørsmålet om salg av kommunale bygninger i Svelvik og Nedre Eiker (Mjøndalen) kom på bordet. Som Randi Eng fra Pensjonistpartiet så treffende sa: Vi (kommunestyret) har gitt Drammen eiendom i oppdrag å selge eiendommer for 70 millioner kroner for å spare penger, men i hver enkelt sak viker vi unna. «Det blir som det blir» var hennes konklusjon.

For det andre: Venstres Herman Ekle Lund markerte seg med en usedvanlig høy trang til å høre sin egen stemme. Det virket nesten som et motsvar til hans selvpålagte stillhet i den nettopp avsluttede valgkampen, da han var uenig i partiets rikspolitiske samarbeid med FrP, og gjennomførte sin helt egen boikott. Jeg vet han ikke liker å høre det, men han er nok den politikeren i de styrende organer i Drammen som prater mest, men har minst innflytelse.

Resultatet ble likevel et kort og konsist formannskapsmøte mandag, men alt tyder på at morgendagens kommunestyremøte blir en langt mer langdryg affære, der partienes interne behov får like mye plass som de faktiske sakene.

Den store saken i tirsdagens kommunestyremøte blir nok «slaget om» Drammen skal gå for å utrede et bompengealternativ for å komme i forhandlingsposisjon med staten om en såkalt byvekstavtale, som vil gi Drammen økonomiske goder.

Nå som både Høyre, og ikke minst Arbeiderpartiet, har snudd i denne saken, er det ikke tvil om resultatet av avstemmingen. Likevel kommer nok representanter for begge disse partiene til å bruke mye tid, og mange ord, på å forsøke å bagatellisere denne snuoperasjonen ved å understreke at dette ikke dreier seg om å si ja til bompenger, men å ha med dette som et alternativ for å komme i forhandlinger med staten.

Jeg tror de fleste drammensere skulle ønske å høre om hvordan politikerne tenker å få inn betydelige summer i bompenger uten å forverre den økonomiske situasjonen for de som allerede har det trangt i Drammen. Hovedmålet med bompengeløsningen er å få redusert biltrafikken. Vi ser dessverre hvordan det allerede har gått med parkeringsproblematikken ved det nye sykehuset. Her var også målet om å få ned biltrafikken, ved å dramatiske redusere antall parkeringsplasser, det førende argumentet. Når det kommer til virkeligheten viser det seg at folk er mer avhengig av bilen enn det politikerne mener og tror.

Det er redelig å være for bompenger og det er redelig å være imot. Styringsdyktige kommunepolitikere burde være redelige nok til å ta et skikkelig standpunkt. Innbyggerne er for kloke til å la seg lure. I all kommunikasjon er det første budet: Si sannheten. Den er enklest både å huske, og ikke minst å bli trodd på.