Fallhøyden kan bli stor for Arbeiderpartiet

KOMMENTAR: At en av Arbeiderpartiets mest profilerte og respekterte kommunepolitikere i Drammen, Arve Vannebo, i et debattinnlegg nå tar til orde for at det må innføres bompenger i Drammen, er ikke overraskende.

At Arbeiderpartiets kategoriske nei til bompenger i kommunevalgprogrammet har vært meget omdiskutert innad i partiet, er en dårlig skjult hemmelighet. Personlig har jeg bare ventet på at noen sentrale Arbeiderpartifolk i Drammen ville gi uttrykke for sin frustrasjon også utad.

At det ble nettopp Arve Vannebo som nå har valgt å stikke hull på ballongen er heller ingen sensasjon. Han og hans meningsfeller har trolig sett lengre enn bare til valgdagen 11. september, noe ordfører Monica Myrvold Berg og gruppeleder Lina Strandbråten ikke har gjort. At Arve Vannebo ikke stiller til gjenvalg 11. september, har selvfølgelig også gjort det enklere for ham å «ta støyten utad».

At Arve Vannebo sterkt argumenterer for at en byvekstavtale med bompenger er den eneste løsningen for vekst i Drammen, er en helt legitim og forståelig argumentasjon, også i møte med eventuelle samarbeidspartnere etter valget.

De siste tallene i Drammen kan tyde på at både SV og MDG kan gjøre et relativt godt valg. Begge disse partiene har, som jeg tidligere har understreket, både bompenger og eiendomsskatt som meget viktige punkter i sine kommunevalgprogrammer. Spørsmålet jeg tidligere har stilt er hvordan et skadeskutt Arbeiderpartiet kan tro at de skal få igjennom hele sin politikk (ikke bompenger og ikke eiendomsskatt) i et eventuelt samarbeid med blant andre partiene SV og MDG fulle av selvtillit.

Ordfører Monica Myrvold Berg og gruppeleder Lina Strandbråten har i den siste tiden hatt flere innlegg og opptrender der de har stått bomfast på både nei til bompenger og nei til eiendomsskatt i tråd med kommunevalgprogrammet. Det er selvfølgelig vanskelig for de to, i sine sentrale posisjonere, å så tvil om kommunevalgprogrammet til sitt egent parti. Det skjønner til og med jeg, men det er måten å argumentere på som forundrer meg.

At de i sin iver etter å beholde sine posisjoner etter 11. september tydeligvis helt har glemt bort at de kommer til å være helt avhengig av andre samarbeidspartnere med ulike syn, er meget underlig.

At Arbeiderpartiet gjennom hele valgkampen har bygget sin argumentasjon på å angripe Høyres eventuelle samarbeider med Fremskrittspartiet, har tydeligvis gjort at to av de mest sentrale Arbeiderpartipolitikerne helt har glemt at virkeligheten vil møte dem for fullt etter 11. september, dersom de da skulle komme i en posisjon for å forhandle om fortsatt flertall.

Dette gjør også at fallhøyden for Arbeiderpartiet, i noen av disse sentrale «løftene» i kommunevalgprogrammet, kan bli meget stor dersom det blir «et rødt flertall» etter valget.

LES OGSÅ:

Framtidas byutvikling er det vi som skaper

Arbeiderpartiet er klokkeklare på nei til bom. Med Høyre ved roret kan det dukke opp bommer både her og der