Usikkerhet om vesentlige beløper i statens regnskaper

NORGE: Det er usikkerhet om større beløp i årsregnskapene for Nav, Forsvarsbygg og Skatteetaten. Riksrevisjonen har også sett på bevilgninger i budsjettet som er gitt i løpet av året. Flere av disse er vedtatt sent og overført til året etter, noe som er urealistisk budsjettering, heter det i en pressemelding fra Riksrevisjonen tirsdag.

-  Vesentlige svakheter i internkontrollen for sentrale IT-systemer hos Nav, Forsvarsbygg og Skatteetaten skaper usikkerhet om betydelige beløp i statens regnskaper, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Regnskapstallene fra Nav, Forsvarsbygg og Skatteetaten utgjør en stor del av både utgifter og inntekter i statsregnskapet.

– Statens økonomiske styring er gjennomgående god. Av de 233 statlige årsregnskapene vi har revidert, er 224 i all vesentlighet riktige, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Nav: Sterkere kritikk av 2025- enn av 2024-regnskapet

Riksrevisjonen kan ikke uttale seg om Navs regnskap på grunn av sviktende internkontroll hos Nav.

– Vi er ikke i stand til å bekrefte at regnskapet er uten vesentlig feil, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Navs revisjonsberetning for 2024 hadde forbehold basert på de samme svakhetene som nå.

– Nå omfatter svakhetene flere stønadsområder. Vi anser dem som gjennomgripende for Navs regnskap. Det er kritikkverdig at vi ikke kan uttale oss om Navs regnskap, sier riksrevisoren.

Forsvarsbygg

Riksrevisjonen har også avdekket vesentlige svakheter i Forsvarsbyggs IT-kontroller.

– Vi har ikke kunnet gjennomføre nødvendige revisjonshandlinger og kan derfor ikke uttale oss om Forsvarsbyggs regnskap. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisoren.

Hele fire av syv årsregnskaper under Forsvarsdepartementet kan ha feil og mangler. Dette gjelder årsregnskapene for Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell.

– Bevilgningene til forsvar øker. For at samfunnet skal ha tillit til sektoren, er det viktig at Riksrevisjonen kan bekrefte regnskapene deres fullt ut, sier riksrevisoren.

Skatteetaten

Riksrevisjonen har også funnet betydelige svakheter i internkontrollen i datasystemene for innkreving av skatter.

– Riksrevisjonen kan ikke fastslå om regnskapsføringen av skatteinntekter på om lag 890 milliarder kroner er uten vesentlige feil, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Økonomiske analyser: Urealistisk budsjettering

De økonomiske analysene Riksrevisjonen har gjort av statsregnskapet viser en utvikling der betydelige bevilgninger vedtas helt på slutten av budsjettåret, for så å bli overført mer eller mindre i sin helhet til året etter. 

–  Når store beløp vedtas mot slutten av året og umiddelbart overføres til neste år, svekkes sammenhengen mellom det vedtatte budsjettet og den faktiske ressursbruken, uttaler riksrevisoren.

Analysene viser at tilleggsbevilgningene omfatter mer enn uforutsette hendelser. Blant de største sene tilleggsbevilgningene de siste årene som har blitt overført til året etter, finner vi saker til skogvernformål