
Helgheims nøkkelrolle en egenverdi i seg selv for drammensområdet
KOMMENTAR: Jeg har i flere
tidligere kommentarer vært opptatt at stortingsrepresentantene fra Buskerud og drammensområdet ikke har hatt særlig innflytelse på viktige saker i
rikspolitikken, eller saker som gjelder drammensområdet spesielt. Det er
dessverre mange stortingsperioder siden drammensområdet virkelig har hatt
innflytelsesrike representanter i nasjonalforsamlingen. Dette gjelder helt
uavhengig av partifarge, eller snakket om en rød-, blå- eller
tuttifruttiregjering. Derfor er det etter min mening, en egenverdi i seg selv
for drammensområdet, at Jon Helgheim nå blir leder av den «tunge
Justiskomiteen» i Stortinget.
Jon Helgheim har i
flere år vært en av FrPs mest synlige stemmer, særlig i spørsmål om innvandring
og integrering. Han har markert seg med en direkte og uredd stil, ofte i skarp
kontrast til mer konsensusorienterte politikere. Det har gitt ham både støtte
blant velgere som ønsker klar tale, og kritikk fra dem som mener han bidrar til
polarisering.
Også i
kommunestyret i Drammen har han blitt sett på som en kontroversiell politiker
etter mange harde debatter, der han har vært meget tydelig på FrPs politikk.
Som leder av
justiskomiteen får han nå et ansvar som går langt utover å fronte sitt eget
partis synspunkter. Komiteen behandler noen av Stortingets mest krevende saker,
fra straffelov og politiets ressurser til spørsmål om rettssikkerhet og
menneskerettigheter. Rollen krever både politisk teft og respekt for de
juridiske og institusjonelle rammene som styrer norsk rettsstat.
Dersom han lykkes, kan han bli en av FrPs mest innflytelsesrike stemmer i Stortinget, og det er her han, etter min mening, kan bli viktig også for Drammen
Helgheim
har vist evne til å sette dagsorden og å formulere budskap som fenger brede
velgergrupper. Det kan gi FrP økt gjennomslag i debatten om kriminalitet og
trygghet, temaer som stadig scorer høyt på velgernes prioriteringslister.
Samtidig ligger det en risiko i å la de mest konfliktfylte spørsmålene dominere
for sterkt, særlig dersom retorikken overskygger de faglige nyansene.
Som
leder må Helgheim gå fra å være en tydelig partipolitisk stemme til å bli en
samlende kraft i komiteen. Han skal representere ikke bare FrP, men også sørge
for at saker behandles grundig og rettferdig. Det innebærer samarbeid på tvers
av partigrenser, og evne til å finne kompromisser i spørsmål som berører både
rettssikkerhet og samfunnsbeskyttelse.
Helgheim
vil måtte vise at han behersker rollen både, som debattant, og forvalter av
prosessene i Stortinget. Det vil være en test på om hans politiske erfaring kan
omsettes i effektivt lederskap, og om han evner å løfte FrPs profil uten å
redusere komiteens arbeid til politisk kampplass.
Utnevnelsen
gir Jon Helgheim en unik mulighet til å vise at hans tydelighet kan kombineres
med ansvarlighet. Dersom han lykkes, kan han bli en av FrPs mest
innflytelsesrike stemmer i Stortinget, og det er her han, etter min mening, kan
bli viktig også for Drammen. Mislykkes han, risikerer både han og partiet å bli
stående som symboler på mer retorikk enn resultater.
Justiskomiteen
er et sentralt organ i norsk politikk. Med Helgheim ved roret har FrP valgt en
leder som vil sette spor, spørsmålet er om det blir gjennom samlende
gjennomslag eller skjerpede fronter.