«Hold dine venner nært, men fienden enda nærmere»

KOMMENTAR: Drammenspolitikken har ligget i dvale etter debatten om skolenedleggelser. Hele det politiske systemet «slikker nå sine sår». I morgen starter imidlertid alvoret igjen med møte i Formannskapet der kommunens bedrøvelige økonomi vil bli hovedsak.

Utenfra ser det i øyeblikket dessverre ut til at det politiske systemet i Drammen kommune er helt uten styring. De to tradisjonelt store styringspartiene, Arbeiderpartiet og Høyre, har begge abdisert og overlatt til floraen av små ustyrlige partier og enkeltrepresentanter å komme med en rekke forslag og uttalelser som utelukkende bygger opp under det som er i ferd med å bli en farlig politikerforakt.

I løpet av høsten har vi blant annet hørt Turid Thomassen (KrF) igjen gå ut mot sitt eget flertall med uttalelsen: «Jeg ble pisket» (i skolesaken). Ana-Maria Silver Harper fra Høyre fant, etter mange år, ut at hun skulle melde overgang til Venstre og dermed kunne forrykke flertalls- og mindretallskonstellasjonen i kommunestyret, mens Senterpartiets Simon Nordanger hudflettet kommunedirektøren fordi hun, etter min mening, helt korrekt i klare ordelag har fortalt kommunepolitikerne hvor dårlig det står til med økonomiene i Drammen, og hvordan hun og administrasjonen mener dette bør løses. Når Venstre og Herman Ekle Lund i tillegg nesten daglig overøser innbyggerne med en rekke, oftest meget luftige forslag, er det helt umulig å få tak i hva politikerne i Drammen vil med kommunen. For meg ser det ut til at politikerne tydeligvis er mer opptatt av å fragmentere/splitte enn å samle. Jeg kunne ha nevnt mange flere eksempler, både fra opposisjon og posisjon, men det vil føre for langt.

Høyre og ordfører Kjell Arne Hermansen har lenge surfet på partiets sterke stilling på riksplan, og har tydeligvis valgt samme strategi som partileder Erna har gjort, nemlig: «Sitt rolig i båten. Håp at ting går over av seg selv». Denne strategien er i ferd med å rakne for Erna og Høyre på riksplan, og har aldri vært vellykket for drammensordføreren. En «nybegynner i drammenspolitikken» må først gjøre seg tilliten verdig gjennom et solid politisk håndverk før vedkommende kan tro at ordførerkjedet i seg selv skaper autoritet. Hermansens mantra om å være ordfører for alle kan i stedet fort blir oppfattet som stakkarslig.

Arbeiderpartiets nye fungerende gruppeleder, Mads Hilden, har heller ikke vist seg å være den store frelseren for Arbeiderpartiet. Han har i sin korte tid som gruppeleder, etter min mening vist seg mer som «et siv i vinden», enn som en visjonær politiker med klare meninger om hvordan han og Arbeiderpartiet vil utvikle Drammen kommune. Arbeiderpartiet i Drammen er etter min mening et meget godt eksempel på hvorfor partiet også gjør det dårlig på riksplan.

Under hele det merkelige fraværet av en overordnet, men realistisk, debatt om Drammens utvikling, ligger selvfølgelig «selve gjedda i sivet». Fremskrittspartiets gruppe i Drammen kommunestyre er trolig den sterkeste og mest ideologiske gruppe i noe kommunestyre i Norge.

Det som forundrer meg, etter mange år som politisk kommentator også på riksplan , er hvordan opposisjonspartiene i Drammen kan tro at «det å slå på skåka og mene merra», er en strategi som gir gjenlyd hos velgerne.

Det å tro at kritikk mot Høyre for å samarbeide med Fremskrittspartiet, vil gjøre FrP uspiselig for velgerne, har vist seg å være skivebom. Slik situasjonen er i Drammen nå, burde kanskje alle kluter settes inn på å få kommunen ut av den økonomiske hengemyra kommunen står midt ute i.

At FrP-trekløveret Ulf Erik Knudsen, Lavrans Kierulf og Jon Helgheim nå blir noe mindre «høye og mørke», etter de meningsmålingen som nå foreligger, er det ingen grunn til å tro.

Kanskje jeg kan få lov til å foreslå at drammenspolitikerne derfor tar til seg rådet fra filmen Gudfaren: «Hold dine venner nært, men fiendene enda nærmere».