_mobil.png)
 16_9_nett_3.png)
Nå må Statens Vegvesen rydde opp
Publisert
Sist oppdatert
KOMMENTAR: Akkurat da det så ut til at arbeidet med en mulig ny byvekstavtale i Buskerudbyen kunne komme inn på et mer konstruktivt spor, har Statens vegvesen sørget for ny usikkerhet. Og nok en gang er det innbyggerne og lokalpolitikerne som risikerer å bli sittende igjen med regningen.
Buskerudbyen hadde i sitt forslag til videre politisk behandling lagt til grunn at Statens vegvesen hadde gitt forsikringer om at etaten ikke hadde store og kostnadskrevende prosjekter som måtte inn i en eventuell ny bypakke.
Så viste det seg at disse forsikringene likevel ikke var til å stole på, etter at Statens vegvesen i et møte med Buskerudbyen forrige uke (DT) kom med opplysninger som kan få alvorlige konsekvenser for det videre arbeidet med en ny byvekstavtale. Forklaringen? Det hadde vært for dårlig intern kommunikasjon i Statens vegvesen. Det er nesten ikke til å tro.
Her arbeider flere kommuner med en av de mest politisk betente sakene i regionen. Erfaringene fra forrige runde med bompengedebatt burde ha lært alle involverte hvor avgjørende det er med åpenhet, forutsigbarhet og troverdig informasjon.
Det er vanskelig å se dette som annet enn en oppsiktsvekkende måte å opptre på overfor folkevalgte politikere
Likevel kommer altså Statens vegvesen på banen med nye forbehold som rokker ved selve grunnlaget for den videre politiske behandlingen. Og som om ikke det var nok, vil etaten etter det som er kommet fram, heller ikke konkretisere hvilke kostnadskrevende prosjekter den mener må inn i en eventuell ny bypakke.
Derimot har vegvesenet klare meninger om hva det ikke vil akseptere: En bompengeordning der bomstasjonene bare plasseres på kommunegrensene. Det er vanskelig å se dette som annet enn en oppsiktsvekkende måte å opptre på overfor folkevalgte politikere.
Statens vegvesen kan selvsagt ha faglige begrunnelser både for hvilke prosjekter som bør inngå, og hvordan en eventuell bompengeordning bør utformes. Men da må etaten legge disse begrunnelsene og de økonomiske konsekvensene åpent på bordet.
Det holder ikke å komme med nye krav og forbehold uten samtidig å fortelle hva de innebærer. For hva er det egentlig lokalpolitikerne i Buskerudbyen nå blir bedt om? Jo, å gå videre med et alternativ som innebærer bompenger, uten å kjenne den samlede prislappen og uten å ha tilstrekkelig klarhet i hvor omfattende bompengebelastningen for innbyggerne kan bli.
Det er et svært problematisk grunnlag for politiske beslutninger. Etter havariet med det forrige bompengeforslaget i Buskerudbyen burde det være åpenbart at en ny prosess ikke tåler flere slike overraskelser.
Det er heller ikke første gang Statens vegvesen framstår som en tungrodd og lite lydhør statlig organisasjon. Når etaten nå viser til sviktende intern kommunikasjon som forklaring på sprikende signaler, er det grunn til å stille spørsmål ved hvordan den ivaretar sitt ansvar som en sentral aktør i et så krevende politisk samarbeid.
Det er tross alt ikke kommunepolitikernes oppgave å rydde opp i Statens vegvesens interne kommunikasjonsproblemer. Og det er definitivt ikke innbyggernes oppgave å betale prisen for dem. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje tidspunktet dette skjer på.
Etter en lang og opprivende bompengestrid var det tegn til at spørsmålet om en ny byvekstavtale kunne diskuteres i et mer avdempet politisk klima. Det burde Statens vegvesen ha forstått betydningen av. I stedet har etaten bidratt til å skape ny usikkerhet om både innholdet i, og kostnadene ved en eventuell avtale.
Det er vanskelig å bygge politisk tillit når premissene endres underveis, og når den statlige fagmyndigheten ikke engang vil gi tydelige svar på hvilke prosjekter den selv mener er nødvendige. Nå må Statens vegvesen rydde opp.
Etaten må konkretisere hvilke prosjekter den mener må inngå i en ny bypakke, hva disse vil koste, og hvilke konsekvenser kravene vil få for en eventuell bompengeordning. Først da får lokalpolitikerne et forsvarlig grunnlag for å ta stilling til veien videre.
Hvis Statens vegvesen ikke evner å bidra med større åpenhet, forutsigbarhet og konstruktiv medvirkning enn det som nå er kommet fram, kan hele arbeidet med en ny byvekstavtale i Buskerudbyen igjen ende i havari.
Og denne gangen vil det være vanskelig for Statens vegvesen å skylde på noen andre enn seg selv.
