ULOVLIG CAMPING: Tiggerne brøt opp og tyvkoblet seg på både kommunalt vann og strøm ved brukaret på Strømsøbrua, Gyldenløves plass - hvor både oppvask og kroppsvask ble gjennomført i det fri.

Humanitet krever også realisme

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR: Kommunestyret i Drammen skal i morgen, som DRM24 har skrevet om før helgen, nok en gang diskutere om det skal innføres spesielle tiltak for de rumenske tiggerne i Drammen.

Det er ingen motsetning mellom medmenneskelighet og realisme. Tvert imot er det ofte mangel på realisme som gjør at de svakeste menneskene blir stående igjen som taperne.

Drammen kommune skal møte mennesker med verdighet. Ingen ønsker et samfunn der mennesker fryser, sover ute eller lever under uverdige forhold. Men kommunens ansvar stopper ikke ved å reagere på de synlige konsekvensene av fattigdom. Vi må også tørre å diskutere strukturene som ligger bak.

TV 2s ferske avsløringer fra Bergen om organisert rumensk nettverk av gatesalg, sosial kontroll, prostitusjon og mulig menneskehandel viser nettopp hvorfor denne debatten må tas mer på alvor enn tidligere, også i Drammen. Når mennesker sendes rundt i europeiske byer for å tigge eller selge varer på gata under kontroll av andre, handler dette ikke lenger bare om fattigdom. Da handler det også om utnyttelse og organisert kriminalitet.

Det betyr ikke at alle som tigger er del av slike miljøer. Men det betyr heller ikke at samfunnet kan lukke øynene for at slike nettverk eksisterer.

Derfor burde kommunen være varsomme med å bygge opp permanente eller halvpermanente ordninger rundt miljøer man samtidig sier at man ikke har tilstrekkelig kunnskap om

derfor burde kommunen være varsomme med å bygge opp permanente eller halvpermanente ordninger rundt miljøer man samtidig sier at man ikke har tilstrekkelig kunnskap om

Mange innbyggere i Drammen opplever at debatten i flere år har vært preget av berøringsangst, der legitime spørsmål om organisering, bakmenn og sosial kontroll for raskt blir møtt med bekymringer om stigmatisering. Resultatet er at man ofte diskuterer symptomene, men vegrer seg for å undersøke systemene rundt.

Derfor er det også grunn til å stille spørsmål ved kommunedirektørens tidligere vurdering om at kommunen verken har ressurser eller kvalifikasjoner til å undersøke denne typen problemstillinger nærmere. Nettopp derfor burde kommunen være varsomme med å bygge opp permanente eller halvpermanente ordninger rundt miljøer man samtidig sier at man ikke har tilstrekkelig kunnskap om.

Før Drammen svekker politivedtektene og bruker betydelige offentlige midler på et sesongtilbud, bør kommunen kunne svare tydelig på noen grunnleggende spørsmål:

Hva vet vi faktisk om miljøene som opererer i byen? Hva sier politiet om utviklingen? Finnes det tegn til organisering, sosial kontroll eller utnyttelse også her? Og hvordan skal kommunen sikre at offentlige tiltak ikke indirekte gjør det enklere for bakmenn og organiserte nettverk å operere?

Dette er ikke uttrykk for mangel på medfølelse. Tvert imot. Dersom mennesker faktisk er under økonomisk eller sosial kontroll av andre, er det ikke solidaritet å gjøre systemet rundt mer bærekraftig uten samtidig å undersøke hvem som tjener på det.

En sosialt ansvarlig politikk må derfor stille to spørsmål samtidig: Hvordan hjelper vi mennesker i akutt nød? Og hvordan hindrer vi at sårbare mennesker blir brukt av organiserte miljøer?

Det er fullt mulig å kombinere humanitet med tydelige grenser. Det er fullt mulig å vise respekt for enkeltmennesker uten å være naive overfor strukturene rundt dem. Og det må være mulig å diskutere disse problemene åpent uten at enhver kritisk innvending reduseres til mistenkeliggjøring av en hel folkegruppe, eller av den eller de som reiser denne debatten.

Drammen trenger ikke mer symbolpolitikk. Vi trenger en politikk som både tar sosial nød og organisert utnyttelse på alvor.

Powered by Labrador CMS