 16_9_jubileum.png)
Humanitet må ikke bli et trekkplaster
Publisert
Sist oppdatert
MENINGER: Her i DRM24 har vi i den siste tiden satt søkelyset på de problemene
tiggerne fra romfolket i Romania fører med seg i Drammen. Dette problemet har
etter hvert blitt en gjenganger i byen sommerstid, uten at hverken politi eller
politikerne ordentlig har tatt i problemet.
Denne sommeren har tiggingen i Drammen økt kraftig. Forsøpling, ulovlige
leirer og dårlig hygiene preger enkelte områder. Vi kan ikke snu ryggen til
mennesker i nød, men vi kan heller ikke risikere å bli et trekkplaster for enda
flere. Vi må vise humanitet uten å bli et trekkplaster.
Grunnleggende sanitærtilbud kan hindre sykdom og bedre bymiljøet, men de må
være midlertidige, enkle og kombinert med tydelige regler og tidsbegrenset
opphold. Drammen skal være en trygg og ren by – ikke et reisemål for organisert
tigging.
I Drammen ser det ut til at bare Fremskrittspartiet tør å snakke høyt om
utfordringene med tigging og romfolk i sommer. Det sier mye om det politiske
klimaet. Når et problem er synlig for alle, men blir tiet i hjel av de fleste
partier, skapes en farlig stillhet.
Berøringsangst gjør at debatten overlates til ett parti, og da mister vi
muligheten til å finne løsninger som kombinerer lov og orden med humanitet. Vi
trenger politikere som kan snakke ærlig om vanskelige ting uten å frykte
merkelapper – for det er slik vi får både en trygg by og en anstendig debatt.
Her og nå må Drammen kombinere human håndtering med tydelig regelhåndheving
Når politikere og politi unngår å ta tydelig stilling til tigging og
ulovlige leirer i Drammen, vokser mistilliten. Innbyggere opplever at deres
bekymringer ikke blir tatt på alvor, og lov og orden ser ut til å svikte.
Samtidig kan minoriteten som tigger føle seg urettferdig kritisert fordi
debatten er ubalansert.
Overdreven frykt for å virke umenneskelig skaper altså det motsatte: Ingen
føler seg trygge, og tilliten til både politikere og politi svekkes. Frykt for
å være «inhuman» undergraver tilliten.
Noen har foreslått at samarbeid med rumenske myndigheter kan løse problemet
med tigging i Drammen. Det er naivt å tro. Mange romfolk lever i dyptgående
fattigdom og møter systematisk diskriminering hjemme, og migrasjon til Norge er
ofte et resultat av mangel på muligheter i hjemlandet.
Internasjonalt samarbeid kan bidra på sikt, men her og nå må Drammen
kombinere human håndtering med tydelig regelhåndheving. Vi må møte mennesker i
nød med respekt – samtidig som vi sikrer en trygg og ren by for alle.
Politikere og politi bør ha en samstemt og tydelig linje som
både viser at de tar byens utfordringer på alvor og at de handler innenfor lov
og medmenneskelighet.
Det må ikke bli sånn at det å legge forholdene til rette for de tiggerne som
er her i dag vil føre til flere vil komme , slik vi har sett i sommer. Dette er
en reell risiko, og dermed et dilemma som ikke må feies under teppet.
Det må altså handle om å tilby det som trengs for å unngå uverdige forhold,
men ikke så mye at Drammen blir «et mål» i seg selv. Alle må følge norske
lover, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Det er meget viktig at
politiet følger opp ulovlige leire og forsøpling. Det er politiets jobb å
håndheve loven likt for alle. Da må politiet og politikerne være samstemt.
Drammen skal være trygg med verdig behandling av alle.
Innbyggerne i Drammen og miljøet må beskyttes, samtidig som verdigheten til
mennesker i en vanskelig situasjon må ivaretas. Dette er en meget vanskelig
balansegang. Jeg er redd for at det politiske Drammen ikke er modne nok til å
gå inni denne problemstillingen og at resultatet blir å unngå å snakke tydelig
om problemet selv om naboer og andre innbyggere i Drammen opplever dette
daglig. I Drammen er det dessverre blitt slik at det synes å være viktigere for
en del politikere å sette merkelapper på sine motstandere i stedet for å få en
trygg by og en anstendig debatt.
Temaet er så politisk betent at jeg frykter en ytterligere polarisering av
de politiske frontene i Drammen, og at det politiske rommet for å diskutere de
ubehagelige sidene ved tiggersaken blir så smalt, at risikoen for å bli
stemplet som «inhuman» overskygger behovet for å løse utfordringene.
Hverken politikerne eller politiet i Drammen kan lengre la de frivillige
humanitære organisasjonene i byen dominere debatten. Da blir det ingen
balansert debatt, og heller ingen og samlede gode løsninger.
Tiggerproblemet i Drammen blir ikke løst gjennom følelser og tårer, men ved å
møte mennesker i nød med respekt, samtidig som vi sikrer en trygg og ren by.
