Ikke et politisk spill, men beinhard kamp om politisk makt

KOMMENTAR: Selv om de verste bølgene foreløpig har lagt seg etter det såkalte flyktningevedtaket i Drammen kommunestyre, registrerer jeg at det stadig er noen som «er ute etter å avsløre det politiske spillet i kulissene i posisjonen før vedtaket ble gjort».

Det får meg til å tenke på hva som egentlig menes med «et politisk spill». Noe positivt ladet kan det umulig være, slik uttrykket blir brukt i de fleste sammenhenger.

Så lenge de politiske partiene og deres politikere holder seg innenfor demokratiske grenser og normer og verner om ytringsfriheten blir, etter min mening , snakket om å avsløre et politisk spill i virkeligheten bare et fordekt angrep på politiske motstanderes politiske standpunkt og vedtak.

Er det ikke i virkeligheten slik at utrykket «at det drives politisk spill» er en effektiv måte å drive hersketeknikk på?

Politikk skal jo være et verktøy som politikerne kan stå for med rak rygg, og som brukes til å bringe samfunnet fremover. At det er ulike ideologier, og dermed ulike svar på de ulike politiske utfordringene politikere og samfunn står overfor, er derfor selve politikkens vesen, og ikke et politisk spill.

Politisk spill blir det først etter min mening når det blir brukt skjulte handlinger for å påvirke en politisk beslutning, eller når selvopptatte kyniske politikere utformer politikken kun ut fra strategiske hensyn.

Uten å ta standpunkt til innholdet i selve vedtaket i Drammen kommunestyre, vil jeg derfor hevde at det som skjedde «i de såkalte kulissene før vedtaket ble gjort» ikke er noe annet enn normal politisk virksomhet. At det blir lagt presse på både enkeltrepresentanter og partier for å få til vedtak et flertall kan leve med, er overhodet ikke noe nytt i politikken. Det skjer hver dag.

I flyktningesaken i Drammen har jeg ikke opplev at hverken Turid Thomassen fra KrF eller Ane Maria Silver Harper fra Høyre , som etter vedtaket har grått sine modige, eller mindre modige tårer, på noen som helst måte har gitt uttrykk for at de i prosessen er blitt utsatt for noen skjulte handlinger, utover det som er vanlig i vanskelige politiske saker.

Hva er mitt anliggende med å skrive dette? Jo, det er blitt altfor lett å bruke ordene «politisk spill» om helt normal politisk virksomhet. Dette gjelder etter min mening dessverre også i den politiske debatten i Drammen kommunestyre og blant sentrale meningsbærere utenfor kommunestyresalen.

At alle partier, fra Fremskrittspartiet på høyresiden til Rødt ute på venstre flanke, har alle sine politiske programmer og politiske standpunkt forankret i det norske demokratiet, må vi godta. De må derfor alle ha lov til å kjemp med blanke demokratiske politiske våpen for å få gjennomslag for sine synspunkter, uten å bli beskylt for å drive et politisk spill.

I Drammen foregikk denne harde politiske kampen med et rødgrønt flertall i forrige kommunevalgperiode. Nå foregår den samme kampen om makt bare med et blått fortegn.

Jeg har skrevet det før, men gjentar det gjerne. Politikk handler om makt, og når de ulike politiske partiene i Drammen kommunestyre kjemper for å få gjennomslag for sine meninger, er ikke dette et politisk spill.

Det er å gjøre både politikken og respekten for politikerne en stor bjørnetjeneste når det stadig hevdes at det foregår et politisk spill, mens det som egentlig skjer er beinhard politisk kamp om makt og innflytelse.

Vi gjenreiser ikke respekten for den politiske debatten og for de politiske vedtakene i Drammen kommunestyre ved å lene oss altfor mye på den tyske politikeren, Otto von Bismarcks ord (1871) om at «det er to ting du ikke vil vite noe om: Hvordan pølser blir laget og hvordan politikerne tar avgjørelser».

Denne mytedannelsen bør vi hurtigst mulig kvitte oss med i Drammen.