Ja, parlamentarisme kan være riktig for Drammen

MENINGER: For en gangs skyld er jeg helt enig med Tom Berntzen når han tar til orde for å vurdere parlamentarisme som politisk styringsform i Drammen. 

Drammen styres i dag, i likhet med nesten alle andre kommuner og fylkeskommuner, etter formannskapsmodellen. Her er det kommunedirektøren som har direkte styring over de ulike avdelingene i sin administrasjon. Kommunestyrets rolle er å instruere kommunedirektøren gjennom vedtak av årsbudsjett, ulike planer og andre vedtak med lang og kort tidshorisont. Det er en strategisk rolle som minner om hvordan styret i en bedrift forholder seg til en daglig leder. Motsetningen er den parlamentariske styringsformen, der en regjering eller et byråd/fylkesråd/kommuneråd utgår av et flertall og utøver direkte styring av embetsverket under. De styrende politikerne blir i denne modellen langt mer aktivt styrende – og kan derfor også stilles til ansvar i langt større grad enn “flertallspartiene” i en formannskapskommune.

Formannskapsmodellen legger altså egentlig ikke opp til danning av “posisjon” og “opposisjon”. Likevel ser vi at skarpe blokkdannelser med tøff polarisering gjerne blir utfallet, særlig i større bykommuner, deriblant Drammen. Dette skaper en “kvasiparlamentarisme” som fort blir ganske dysfunksjonell, og som kan oppleves forvirrende for innbyggerne som kanskje får forventninger til at en lokal “kvasiregjering” har mye større muligheter til å detaljstyre ulike saker enn de egentlig har.

Poenget med formannskapsmodellen, og den egentlig eneste gode grunnen til å bruke den, er at den skal fremme samarbeid, pragmatisme og konsensus på tvers av politiske skillelinjer, og motivere til at partiene finner større flertall om de lange linjene og jobber mer strategisk og langsiktig. Men når politikerne likevel velger å organisere seg i to blokker – slik det har blitt i både denne og forrige periode i Nye Drammen, så forsvinner mye av dette poenget.

Nettopp derfor kjempet Venstre i slutten av forrige kommunestyreperiode for at parlamentarisme skulle vurderes. Vi forsøkte i desember 2022 å få kvalifisert flertall for en sak om å utrede parlamentarisk styreform. Dette forslaget fikk dessverre ikke støtte fra noen andre partier, og saken kunne derfor ikke tas opp til behandling.

Dette gjør dessverre at parlamentarisme nå ikke kan innføres i Drammen, om noen skulle ønske det, før tidligst fra i 2031 – ikke 2027, slik Berntzen skrev i sitt innlegg.

For å kunne innføre parlamentarisk styreform, må nemlig det forrige kommunestyret (dvs. det sittende kommunestyret) ha votert over et forslag om dette før 1. januar i siste år av valgperioden, jf. kommuneloven § 10-1 (2). Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall. Det er det nye kommunestyret (dvs. kommunestyret som velges påfølgende høst) som eventuelt fatter endelig vedtak om å innføre parlamentarisk styreform; og i så fall med virkning fra neste kommunestyret etter dette igjen.

La det være sagt: Det er langt fra sikkert at parlamentarisk styreform er det beste for Drammen. Nettopp derfor har vi i Venstre ønsket en utredning -– og ikke uten videre en innføring – før vi vet mer, og har hatt en større diskusjon i det politiske miljøet.

Det er nemlig flere kjente negative konsekvenser. Blant annet medfører det større kostnader til politisk organisasjon enn i formannskapsmodellen. Å ha et byråd på toppen av kommunestyret må nødvendigvis medføre flere politikere totalt sett, og etatsstyringen som de ulike byrådene skal utføre er så kompleks at det er lite realistisk å se det for seg uten ansettelser av rådgivere rundt byrådene. Dette rekrutteringsbehovet kan også skape utfordringer i seg selv – finnes denne kompetansen blant partiene i Drammen? Noen vil også frykte at dette fører til overetablering av en “politisk klasse” som blir mer opptatt av politisk spill fjernt fra “gulvet” enn å faktisk skape politiske løsninger.

I tillegg er det velkjent at parlamentarisk styreform i langt større grad skaper avmaktsfølelse hos dem som ender opp i opposisjon. Mens små opposisjonspartier i formannskapsmodellen gjerne faktisk ender opp med å påvirke politiske flertall ganske ofte, så kan en under parlamentarisme ende opp med å gå fire år uten å ha fått gjennomslag for en eneste sak. Det er naturlig å se for seg at dette igjen kan bidra til skarpere blokkdannelser, mer polarisering og enda mindre ønske om samarbeid på tvers for å finne de gode løsningene.

Men som Berntzen er inne på – når det er på denne måten vi langt på vei allerede jobber i Drammen; hvorfor ikke ta steget fullt ut og faktisk jobbe etter den modellen det kan se ut som vi ønsker oss?

Vi i Venstre vil derfor igjen fremme forslag om å utrede parlamentarisk styreform, før det er for seint for å rekke neste frist denne perioden, slik at neste kommunestyre gis muligheten til å i hvert fall vurdere om politikerne etter dem igjen skal få endre sin styringsform. Kommunestyret vil da få fire år til å vurdere om de kan klare å utøve formannskapsmodellen på en bedre måte, slik den egentlig er tiltenkt – eller om det er på tide å “skifte ham” og bli som Oslo, Bergen, Trondheim, Akershus og Nordland.

Av
Herman Ekle Lund
Gruppeleder Drammen Venstre

LES OGSÅ:

Parlamentarisme som politisk styringssystem bør debatteres i Drammen