Parlamentarisme som politisk styringssystem bør debatteres i Drammen

KOMMENTAR: Jeg har i de seneste kommentarene mine forsøkt å belyse litt av hvordan jeg opplever at ulike deler, partier og partikonstellasjoner fungerer i drammenspolitikken etter at debattene, særlig i kommunestyret, i de siste årene har utviklet seg til et klima preget av personkonflikter, mistillit og giftige debatter.

Innbyggerne fortjener bedre enn et kommunestyre som stadig havner i krangel fremfor å levere resultater. Spørsmålet er om det politiske styringssystemet i kommunen bidrar til problemet, og om tiden er moden for å diskutere en ny styringsform.

I dag styres Drammen etter formannskapssystemet, en ordning som de fleste norske kommuner benytter. Her har administrasjonen, med kommunedirektøren i spissen, en sterk rolle som iverksetter, mens politikerne fordeles i komiteer, formannskap og kommunestyre. Resultatet er at politikerne ofte fremstår som kontrollører mer enn som reelle utøvere av makt, og at det er lett for politikerne å peke på administrasjonen, og gjøre den til syndebukk i saker der de selv bør stilles til ansvar.

Parlamentarisme er et alternativ: Da velges et byråd, omtrent som en regjering, med en byrådsleder på toppen. Byrådet har den utøvende makten, men kan felles av bystyret når det mister flertallet. Systemet gir klarere politisk ledelse og tydeligere ansvar, men også risiko for hyppige maktskifter, dersom politikerne ikke er sitt ansvar bevisst. I dag styres både Oslo og Bergen gjennom parlamentarisme, mens Tromsø diskuterer å gjeninnføre dette politiske styringssystemet.

Fordelen ved parlamentarisme, slik jeg ser det, er at politikerne blir mer ansvarliggjort. De kan ikke skylde på administrasjonen når ting går galt, og må ha flertall bak et politisk prosjekt. I en fragmentert politisk kommune som Drammen, kan det være lettere å oppnå et flertall fra sak til sak i et parlamentarisksystem enn i dagens formannskapssystem, der blokkdannelse er vanlig. Dette kan disiplinere debattene, skjerpe prioriteringene og gi innbyggerne en klarere forståelse av hvem som faktisk styrer kommunen.

I Drammen, hvor ingen blokk nå har flertall i kommunestyret, fører formannskapsmodellen for ofte til fastlåste situasjoner og konfliktfylte debatter. Uten klare flertall belønner den nåværende formannskapsmodellen taktisk blokkering fremfor samarbeid, og små partier får uforholdsmessig stor makt.

I et parlamentarisk system ville manglende flertall derimot tvinge partiene til kompromisser og ansvarlig styring, og anklagene om at kommunen er styrt av administrasjonen og ikke av politikerne, vil mer eller mindre falle bort.

Systemendring alene løser imidlertid ikke problemet med den giftige debattkulturen i Drammenspolitikken, den må politikerne selv ta ansvar for.

Likevel er én ting klart: Slik det er nå, kan det ikke fortsette. Drammen trenger derfor, etter min mening en bred og åpen debatt om styringsformen. For dette handler ikke bare om teknikk – men om lokaldemokratiets tillit og framtid.

En eventuell innføring av et nytt styringssystem i drammenspolitikken kan i alle tilfeller ikke skje før etter kommunevalget i 2027, og det vil kreve to tredjedels flertall for å innføre systemet, mens det bare krever alminnelig flertall for å avskaffe det igjen.

To år burde være godt tid til å debattere og modne denne eventuelle endringen grundig, selv om jeg ikke har sett at noen av de politiske partiene i Drammen har satt saken på dagsorden. Jeg våger meg likevel frempå med spørsmålet: Er det på tide med å se på det politiske styringssystemet i Drammen?

LES OGSÅ:

Arrogansen i drammenspolitikken er blitt et systemproblem

Et noe underlig formannskapsmøte

Om moral og dobbeltmoral i Drammen kommunestyre

Når politiske mekanismer overskygger sakene i Drammen