Når politiske mekanismer overskygger sakene i Drammen

KOMMENTAR: Det er sagt mye om den politiske ukulturen og den giftige debatten som igjen utspant seg i forrige ukes kommunestyre i Drammen. Er det mulig å sette noen ord på hvorfor situasjonen er blitt som den er blitt? Jeg gjør et forsøk.

Kommunestyret i Drammen består av mange småpartier som kjemper om de samme velgerne. Disse partiene er ofte ganske like i program og profil, og for å bli lagt merke til må de bruke konfronterende retorikk og markere seg kraftig. Konflikten mellom småpartiene skaper et politisk klima der debatten ofte blir symbolsk og personlig, snarere enn løsningsorientert. Mange små saker blåses opp til store konflikter, noe som gjør det vanskelig å bygge konsensus og gjennomføre langsiktig politikk. Samtidig forsterker dette opplevelsen av maktkamp mellom Ap og Høyre.

Arbeiderpartiet og Høyre har tradisjonelt dominerer lokalpolitikken i Drammen, men vekselvis samarbeid og konflikt skaper et uforutsigbart klima, særlig etter at Frp ble det nest største partiet i kommunestyret. Småpartier og velgere opplever nå sterkere maktkamper, noe som øker frustrasjon og mistenksomhet. FrPs styrke forsterker altså opplevelsen av maktkamp mellom Ap og Høyre.

Drammens historie, som handels- og kremmerby, har skapt sterke familier og etablerte nettverk som lenge har hatt reell innflytelse over lokalpolitikken. Disse aktørene setter fortsatt sitt preg på hvilke saker som prioriteres og hvordan debatten formes. Når gamle nettverk og økonomiske interesser engasjerer seg, må beslutningene navigere både mellom formelle strukturer og uformell påvirkning, en kultur som forsterker konflikt og personlige rivaliseringer.

Lokale medier, med Drammens Tidende i spissen, spiller en viktig rolle i å synliggjøre konfliktene, men de blir også møtt med beskyldninger om politisk agenda. Slike anklager kan forsterke mistenksomhet, og gjør det vanskeligere å føre en saklig debatt.

Fremskrittspartiet har lenge stått tydelig i dette landskapet med sine standpunkter om innvandring og integrering, samtidig som de appellerer til byens næringslivstradisjon. Posisjonen er ikke blitt noe mindre tydelig etter at partiet ble det nest største partiet i kommunestyret ved siste valg.

FrP utnytter situasjonen ved at det opphetede politiske klimaet gjør deres budskap mer synlig og mobiliserende for velgerne, samtidig som interne strider hos andre partier og småpartier framstår som uoversiktlige. Selv om FrP står sterkt i oppslutning vil partiet få begrenset gjennomslag i Drammen, dersom de ikke skaffer seg allierte. I et fragmentert kommunestyre krever reell innflytelse at tydelige standpunkter balanseres med strategisk og taktisk tilpasning, Å være synlige er ikke det samme som å få saker igjennom.

Problemet med ukulturen og det giftige debattklimaet blant de folkevalgte i Drammen kan ikke løses med strukturelle tiltak alene. Innbyggerpaneler, åpenhet og langsiktige planer hjelper lite når personlige motsetninger styrer debatten. Løsningen må derfor fokusere på politikeradferd: Klare regler for saklig debatt, mekling, rotasjon i styringsroller og opplæring i samarbeid.

Mens de samme politikerne som har drevet debatten til kokepunkt nå roper om at kulturen må endres, endrer ord alene ingenting. Ekte forandring krever at de som har vært del av konflikten også tar ansvar for sin egen rolle, ellers blir debatten bare et spill for galleriet. Forrige gang problemsstilling var oppe, lovet de samme politikerne å debattere på en mer saklig måte, men erfaringene viser at løfter stort sett har vært tomme ord mens den gamle rivaliseringer gjentar seg.

Det er troverdigheten til hele det politiske Drammen som nå står på spill.

LES OGSÅ:

«Vi skal leve sammen videre. Vi må finne en løsning»

Om moral og dobbeltmoral i Drammen kommunestyre

Nok en trist kveld for demokratiet i Drammen

Et noe underlig formannskapsmøte